Helga Pedersen taler med to tunger i havbrukspolitikken. På den ene siden jobber hun for en bærekraftig vekst, på den andre siden går hun mot faglige anbefalinger og tildeler nye konsesjoner i 2010. Å øke veksten i havbruksnæringa med 5 % i tillegg til de 65 nye konsesjonene som er delt ut for 2010 er ikke bærekraftig.
Venstre støtter Fiskeridirektoratets uttalelse om å la vær å tildele nye konsesjoner i 2010, for å sikre at oppdretterne som får et tilbud om økt maksimal tillat biomasse (MTB) på konsesjonsnivå faktisk har bærekraftige lokaliteter og at den nye luseforskriften fiskeri- og kystdepartementet vil innføre viser seg å være effektiv.
Venstre mener at skal vi klare å ha en bærekraftig havbruksnæring må fokuset fremover være på lokaliteter, sykdomsforebygging, avlusning og rømming.
For å finne de optimale lokalitetene må man gå grundig til verks. Dette er ikke noe man gjør i en håndvending. Venstre mener at staten i samarbeid med fiskeri, havbruks- og oljenæringen bør gå sammen om å utarbeide og gjøre marine grunnkart tilgjengelig for hele kysten. Ved å ha kunnskap om havstrøm, bunnsedimenter og biologisk mangfold kan man med mye større presisjon finne de beste lokalitetene. Undersøkelser gjort av NGU, Norges geologiske undersøkelse har vist man ved å bruke rette lokaliteter kan spare 10 % av fôrutgifter, i tillegg til å gi en stor miljøgevinst.
Marine grunnkart vil også gi oss nyttig informasjon som kan hjelpe havbruksnæringen med å forhindre sykdomsspredning og hindre spredning og vekst av lakselus. Også rømt laks vil være mye lettere finne og ta opp ved hjelp av slike marine grunnkart, noe som vil føre til mindre innblanding av oppdrettslaks i våre lakselever og vil derfor utgjøre en mindre trussel mot våre villaksstammer.
Venstre vil være en forkjemper for å få kartlagt kysten vår med marine grunnkart. Frem til vi har disse på plass må vi føre en havbrukspolitikk som ikke går på bekostning av bærekraften til næringa. I et kortvarig perspektiv vil Helga Pedersens økning være godt nytt for næringa, men i et mer langvarig perspektiv frykter Venstre at en så omfattende økning kan føre til flere rømt laks, flere omfattende sykdomsutbrudd og større omfang av lakselus som vil gi næringa store tap.
For villaksen er en fem prosents økning av MTB heller ikke godt nytt. Vi vet at prosentandelen av rømt oppdrettslaks i våre elver er høy. Direktoratet for Naturforvaltning anser at en 5 prosents innblanding av oppdrettslaks i elvene våre utgjør en trussel overfor villaksstammene.
Vi har ikke råd til å miste flere villaksbestander, jeg etterlyser et større engasjement fra Helga Pedersen på dette området. Det kan se ut som om det største engasjementet Pedersen har vist på dette området er å få flytte grensen for den nasjonale laksefjorden Bøkfjorden i Finnmark, slik at det skal være mulig å laste om olje hele året.
Jeg setter pris på at Venstre nå tar et standpunkt i en sak som ikke er så opplagt for alle og går mot ytterligere vekst i 2010. Selv har jeg vært veldig skeptisk til måten oppdrettsindustrien driver, men vil få understreke at dette ikke betyr at jeg ikke mener denne industrien kan eksistere og vokse, men snarere at vi tenker litt på hvordan den kan gjøre det.
Vi er alle enige om at vekst er viktig for vår økonomi. På den annen side vil mange si at forutsetningen for vekst er at den er bærekraftig. Både regjeringen og ihvertfall de fleste politiske partiene har slått mer eller mindre tydelig fast at bærekraft og føre-var prinsippet skal ligge til grunn for vår videre vekst.
Idag opplever vi at det er store mengder rømt fisk i sjø og elv. Det opplyses om at rømmingsprosenten er lav, men med de enorme mengdene fisk vi har i merd til enhver tid, er tallet likevel høyere enn våre ville bestander av laks tåler. Fremdeles påstår FHL i sin rapport at 600 regnbueørreter rømte i fjor. I Osterfjorden alene er tallet fisk fanget på stang det mangedoble. Videre er det stadig store fangster lenger sør i fylket. Dette forteller oss at innrapporteringsrutinene heller ikke holder mål.
Lusa dreper villfisk og skaper problemer for næringa selv. Oppdrettstettheten er høy, og enhetene er etterhvert blitt så store at forskriftsmessig lusebehandling ikke lar seg gjennomføre. Vi har fått tilfeller av resistens og multiresistens mot våre lovlige lusemidler flere steder lansg kysten, og mattilsynet fortviler.
Så kommer vi til veksten alle jo egentlig ønsker.
Vi har akutte problemer med rømming og lus på dagens produksjonsnivå. Hva får regjeringen til å tro at disse problemene kan løses ved å tilføre opp mot 15 millioner flere fisker i merdene våre? Er det mye å be om at vi får kontroll på problemene før videre vekst? Kan en stor industri vente med å bli enda større til den har kontroll på sine allerede eksisterende problemer?
Oppdrettsindustrien er enorm. Den har nettopp fått tildelt ytterligere 65 konsesjoner. Det er ikke slik at regjeringen ikke gir den muligheter for vekst.
Med begrunnelse i regjeringens egne visjoner og fagre ord om bærekraft, MÅ man kunne forvente og KREVE at så alvorlige miljøproblemer som vi ser i dag, løses før ytterligere vekst. Dette er ikke næringsfiendtlighet, det er en etterlysing av bærekraftig vekst og forvaltning som i det lange løp vil gavne industrien. Kan hende er en økning i MTB tilrådelig, Havforskningsinstituttet advarer mot, men det krever i hvertfall nøye en gjennomgang og solide konsekvensanalyser. Lokaliteter må undersøkes, retningslinjer må utvikles.
Altså, næringas store miljøproblemer må løses før ytterligere vekst!
Jeg er glad Venstre tar et standpunkt her, og skulle ønske de andre partiene følger på. Oppdrettsnæringa er kommet for å bli, vi gjør oss selv o næringa en bjørntjeneste ved å åpne for ukritisk vekst.
Vi kan ha en positiv næringsutvikling i distriktene, men det krever planlegging og langsiktighet.
Bærekraftig forvaltning basert på føre-var prinsippet er nettopp den langsiktigheten vi trenger.
Mvh
Olav Moberg
Er fullstendig enige med Olav Moberg, oppdrettsnæringen har fått vokse helt ukritisk. Villaksen er snart utryddet og ingen har ryggrad til å stoppe galskapen.