Stortinget ba Regjeringen om å vurdere å innføre krav om ekstern sensor for all høyere utdanning ved behandlingen av stortingsmeldingen om Kvalitetsreformen.

Nifu Step har nå gjort en kartlegging av av bruk av ekstern sensur på bachelornivå innen høyere utdaning. Kartleggingen viser at det fremdeles er et betydig innslag av ekstern sensur og at lærestedene bruker et mangfold av vurderingsformer. I statsbudsjettet for 2010 viser Kunnskapsdepartementet til at dette er i tråd med intensjonene i kvalitetsreformen, og foreslår ingen lovendringer for å få mer bruk av ekstern sensur. 

Før kvalitetsreformen i 2005 måtte høgskolene og universitetene bruke ekstern sensor for samtlige eksamensbesvarelser i alle fag. Etter reformen fikk lærestedene større frihet til å avgjøre hvilke sensorordninger som skulle benyttes.

Nifu Step sin rapport viser at den vanligste formen for sensur er intern sensur, med ekstern sensur på noen eksamener. Rapporten viser dessverre ikke ikke hvor stor andel av eksamenene som har ekstern sensur. Samtidig er variasjonen i sensurpraksis betydelig og varierer innenfor enkeltstudium, institutter, faggrupper, mellom faggrupper og mellom læresteder.

Rapporten viser at den sentrale begrunnelsen for å kutte ut ekstern sensur er økonomisk, og ikke kvalitetsmessig. Det er heller ikke en entydig sammenheng mellom sensorordning og ressurser til læring eller ressurser til vurdering, dette varierer mellom fagmiljøene. Det kan derfor ikke konkluderes klart i spørsmålet om ekstern sensur flytter ressurser fra læring til vurdering.

Vurdering av eksamensprestasjoner er en av de mest sentrale kvalitetssikringsprosedyrene i høyere utdanning. I fagmiljøene er det ifølge Nifu Step en klar oppfatning av at ekstern sensur best sikrer kvaliteten på sensuren, uten at ordninger med ekstern sensur oppfattes som det eneste rette når det gjelder å sikre kvalitet på sensureringsarbeidet.

Det er tre sentrale formål med ekstern sensur:

1) Ekstern sensur skal sikre at karakterer som gis ved ulike institusjoner er sammenliknbare i forhold til nasjonale (akademiske) standarder. Dette er viktig da karakterene gir grunnlag for opptak til videre utdanning og konkurranse om ledige jobber. 

2) Studenter skal sikres rettferdig vurdering ved å skape distanse mellom dem som underviser og dem som vurderer prestasjoner. I dag kan en og samme lærer på egen hånd gi undervisning, lage eksamensoppgaven og sensurere eksamensbesvarelsene. 

3) Ekstern sensur er et virkemiddel for kontroll og kvalitetssikring gjennom det innsyn og transparens systemet åpner for. Ekstern sensur bidrar til spredning av god praksis og styrker institusjonell læring gjennom samarbeid mellom sensorer ved ulike læresteder.

Bør vi nå si oss fornøyd med dagens situasjon eller stille strengere krav om bruk av ekstern sensur i høyere utdanning?