Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har bedt Mandal kommune om å øke antall flyktninger som er bosatt i Mandal fra 30 til 40. Samtidig har de nasjonale myndighetene bedt om at Mandal godtar at inntil 10 av disse flyktningene kan være enslige barn og ungdommer under 18 år.
Saken skal opp til behandling i driftsstyret i neste uke, og innstillingen fra administrasjonen er negativ. Rådmannen foreslår at Mandal kommune kun skal opprettholde dagens totale antall på 30 flyktninger, og at det ikke skal åpnes opp for å akseptere enslige mindreårige flyktninger i kommunen vår.
Det er viktig å være klar over at denne saken dreier som om mennesker som er her i landet som flyktninger, og altså ikke asylsøkere som det i dag er ca 200 av i asylmottakene i Mandal.
Flyktningene kommer alle fra land som er herjet av pågående krigføring. Vi vet at krigshandlinger er spesielt belastende for barn og ungdommer. Dette ble til fulle synliggjort gjennom teaterforestillingen Kuan Yin, som nylig ble vist i fjellhallen på Lindesnes fyr. Forestillingen gav et tankevekkende og veldig gripende innblikk i de opplevelsene som vår lokale kunstner Urd von Hentig gjennomlevde som barn i Berlin under siste verdenskrig.
Venstre mener at bosetting og god integrering av mindreårige som har status som flyktninger er en spesielt viktig oppgave for samfunnet vårt.
I saksframstillingen til driftsstyret har rådmannen redegjort for utfordringer, inntekter og kostnader, samt andre virkninger for lokalsamfunnet ved å ta i mot flyktninger. Bl.a. skriver han at ”Flyktninger og innvandrere tilfører ressurser og nye synspunkter til lokalsamfunnet og bidrar til mangfold og bredere innsikt både i nasjonale og internasjonale spørsmål.” Men mens rådmannens omtale av positive og negative konsekvenser for kommunen må sies å være ganske omfattende, er konsekvensene for menneskene som saken angår ikke like grundig belyst. Barn og ungdommer som har flyktet hit fra hjemstedene sine som følge av krig, og som er kommet bort fra familiene sine, har i henhold til menneskerettighetskonvensjoner som Norge er tilsluttet spesielt store behov for behørig beskyttelse.og humanitær hjelp.
Mandal kommune bør si Ja til å ta imot også de 10 mindreårige flyktningene som de sentrale myndighetene ber oss om, i tillegg til de 30 flyktningene som bor her i dag. Uten at det bør være avgjørende: Kommunen vil neppe tape på det.
Veldig bra om Mandal sier ja til dette.
Men vi som fronter dette har et stort ansvar til og stille opp som ledsagere til disse barna. Ikke bare stemme for av humane grunner og tro at staten/kommunen ordner resten.
Dette er utrolig interessant og givende. Viser man disse barna respekt og tillit og overbeviser dem om at du ikke er en del av systemet åpner de seg og dere vil få høre de utroligste historier, om krig,overgep,bakmenn,fedre som er “døde” men som styrer fam. fra Kenya ol.
Frykten for at staten skal bruke for lang tid på saksbehandlingen slik at de ikke går under kategorien “barn”. Hvordan de har blitt sendt fra land til land over flere år,falske papirer,ensomheten, frykt og angst osv.
Det kan være veldig tungt til tider da enkelte bare forsvinner å du får en kort mail fra en pc i Somalia, at hun savner min fam. og Norge men moren og “miljøet” mente hun var blitt for norsk og sendt hjem til fam. i Somalia.
Men det er også veldig gøy når du ser de som kommer tidlig inn på riktig spor og kan blir ressurspersoner over tid. Still opp, ikke bare men noe.