Datalagringsdirektivet skal være et verktøy for å bekjempe kriminalitet. I sitt høringsnotat peker regjeringen på at direktivet særlig er begrunnet i behovet for å bekjempe alvorlig og organisert kriminalitet hvor elektronisk kommunikasjon har blitt benyttet under planlegging og gjennomføring.

Politiets Fellesforbund støtter nå regjeringen og sier ja til å innføre datalagringsdirektivet i Norge. Forbundet mener at direktivet vil være viktig for politiets arbeid og vil gjøre politiet mer effektivt og mer i takt med kriminalitetsutviklingen. Direktivet er så viktig at Norge uten dette visstnok blir en frihavn for kriminelle.

I et brev til Stortingets Justiskomite av 2. mai 2005 om forebyggende politimetoder gir Politiets Fellesforbund imidlertid gode argumenter for at datalagringsdirektivet vil ha liten betydning for politiets arbeid mot alvorlig og organisert kriminalitet.

Datalagringsdirektivet innebærer en overvåking av innbyggernes elektroniske kommunikasjon. I sitt brev fra 2005 opplyser Politiets Fellesforbund imidlertid at erfaring viser at planlegging av organisert kriminalitet kun skjer i samtaler der personer møtes ansikt til ansikt. Møtene kan finne sted i leiligheter, på leide hotellrom, på utesteder eller ute i det fri.

Datalagringsdirektivets pålegg om lagring av data om elektronisk kommunikasjon er til liten nytte i kampen mot alvorlig og organisert kriminalitet hvis de kriminelle stort sett møtes ansikt til ansikt, slik Fellesforbundet sier at de gjør.

Datalagringsdirektivet innebærer særlig lagring av data om kommunikasjon gjennom fasttelefon og mobiltelefon. Fellesforbundet opplyste i 2005 at telefonsamtaler ikke blir brukt i forbindelse med planlegging av organisert kriminalitet. Deltakerne i de kriminelle nettverkene er helt bevisst på ikke å bruke telefoner til slike samtaler. Erfaring viser også at kriminelle i stor grad benytter seg av stjålne eller uregistrerte telefoner, som ofte kastes etter at en samtale er gjennomført.

Hvis de kriminelle ikke bruker telefon i sin kriminelle virksomhet eller bruker stjålne eller uregistrerte telefoner, kan en lagring av telefonidata neppe være viktig i bekjempelsen av alvorlig og organisert kriminalitet. 

Politiets Fellesforbund viste i sitt brev fra 2005 til at de kriminelle nettverkene gjennom tidene har tilpasset seg både de tradisjonelle og utradisjonelle metodene som politiet har. Medlemmene av de kriminelle nettverkene har i følge forbundet stor kjennskap til politiets metoder og arbeidsmåter og bruker denne kunnskapen i planleggingen av kriminell virksomhet.

Er det noen som helst grunn til at de kriminelle ikke vil tilpasse seg til datalagringsdirektivet i sin virksomhet? Hvis ikke kan en vanskelig hevde at direktivet vil være viktig for politiet i bekjempelsen av alvorlig og organisert kriminalitet. Dermed er det heller ikke grunn til å innføre datalagringsdirektivet i Norge.