Mer makt til folket! Gi velgeren mer direkte påvirkning på person i valgene! Mindre profesjonalisering av politikerrollen! Flere personer politisk aktive! Færre ”broilere” på stortinget! Større utveksling av folk og erfaring mellom politikk og næringsliv!
Hvor er Venstre i denne viktige debatten?
Så vidt jeg kan bedømme så er det nå Senterpartiet ved Ola Borten Moe som ”eier” denne debatten? Det er Borten Moe som siterer Johan Sverderup og parlamentarismen når han har sjansen, – dette er Venstres sak,- den burde vi eie? Det var ”vi” som innførte parlamentarisme i dette landet,- som fastslo prinsippet om ”all makt i denne sal”?
Et av de forhold som er med på skape politikerforakt i folket og som sørger for at mange personer har politikk som en karrierevei her i livet (både på lokalt og najsonalt plan), er at det i alt for mange sammenhenger er et høyt fokus på personlig gjenvalg framfor det å oppnå politiske resultater. Det gjelder både i lokalpolitikk og stortingspolitikk.
Jeg mener at Ola Borten Moe har helt rett når han peker på at det er for lett å bli gjenvalgt: Om man holder seg inne med nominasjonskomiteen og ledelsen så er det så å si i boks.
Tiltak jeg mener bør vurderes er:
- Innføre begrensning på hvor lenge man kan sitte (i strekk) i folkevalgte posisjoner: Maksimumstid på tre perioder (i strekk) i samme posisjon, enten det komiteer (hvor man sitter i egenskap av å være politisk valgt), kommunestyret, fylkestinget eller stortinget.
- La velgerne i større grad påvirke personrekkefølgen på stemmeseddelen også ved stortingsvalg.
- Tiltak for å gjøre det lettere å gå fra næringsliv til heltidspolitiker – og til næringslivet, eksempelvis lobbyregister og andre tiltak som sikrer åpenhet og hindrer habilitetsproblemer.
- Endre mønstervedtektene for fylkeslagene, slik at alle medlemmer, ikke bare valgte representanter, har stemmerett på nominasjonsmøtet ved fylkestingsvalg og stortingsvalg.
Jeg har tro på at en maksimumstid på tre perioder vil kunne vært et viktig bidrag til å dreie fokus bort fra personlig gjenvalg og mer over på å oppnå politiske resultater: det ville kunne skape mer dynamiske nominasjonsprosesser lokalt,- regionalt og nasjonalt,- i små og store partier, og det ville kunne utløse et stort engasjement dersom ikke bare valgte representanter hadde stemmerett på nominasjonsmøter. Jeg tror at det ville gjort en stor forskjell i forhold til å øke rekrutteringen av nye politikere, og at engasjementet lokalt og nasjonalt ville økt betraktelig. Jeg mener at tre perioder er nok for å ivareta kontinuiteten samtidig som det vil åpne for langt mer dynamikk, engasjement og nyrekruttering.
Jeg sitter nå med følelsen av at for tida så er det Ola Borten Moe i Senterpartiet som siterer Johan Sverderup mest, og Siv Jensen i Fremskrittspartiet som siterer Betsy Kjeldsberg mest…. Sånn kan vi ikke ha det.
@Solveig. Her tar du opp en svært viktig sak. Vi har allerede programfestet noen av av tiltakene du nevner, som lobbyregister og adgang til å påvirke personvalget ved stortingsvalg. Vi bør begynne med oss selv, og se nærmere på eget partidemokrati, spesielt på hvordan vi gjennomfører nominasjonsprosessene:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2007/artikkel.php?artid=162201
Vi satt vel og sov som vanlig. Fikk med meg uttalelse, og syns det var en fornuftig ide. Skal luftes i Unge Venstre kretser
Det med maks perioder har vi vært inne på liberal før. Og ideen er ikke dum om du spør meg. Ola Morten Boe trekker jo dette enda lengre, og vil ha direkte innvelging på personer, istedenfor partier. Spennende tanker. Noe sier meg at Carl I Hagen ville ha hatt halvparten av salen da, så flink han er å forføre. Siv Jensen er jo oldebarn til Betzy Kjelsberg, så det er vel naturlig.
Det er klart at vi trenger mer demokratiutvikling enn bare at noen prøver seg på å gi talerett til medlemmene. Nominasjonsprosessen er et stort demokratisk problem. Fin link svein. At det bare er 2% av medlemmene som kan ha reell makt i forhold til partiprogrammet er også svært udemokratisk. Mange andre partier har gjort dette bedre og mange andre land er langt mer demokratiske enn norge. Uten oljen tror jeg at styringssvikten hadde blitt mer påfallende. Nå er det på tide at venstre igjen prøver å posisjonere seg som et demokratisk parti. Selv sv konkurrerer om dette nå.
Ja, vi har programfestet lobbyregister og velgernes adgang til å påvirke presonvalget ved stortingsvalg. Det er skritt i riktig retning, men jeg tror det er veldig viktig at Venstre går foran og viser vei også når det gjelder interne prosesser i partiene, og nominasjonene spesielt. Jeg hadde håpet å se nytenking om partidemokrati i de nye vedtektene som skal vedtas på landsmøtet nå, men ble litt skuffet der.
Jeg har stor tro på at åpnere nominasjonsprosesser med stemmerett til alle medlemmer og en makstid på hvor lenge en kan sitte i den samme posisjonen er gode tiltak som kan ha en rekke heldige effekter og bieffekter. Større dynamikk i nominajsonene, lettere for nye talenter å slippe til, bedre rekruttering av nye politikere, flere blir politisk engasjert, større engasjement rundt nominasjonene, mindre fokus på personlig gjenvalg. Kinderegg-effekt og vel så det.
Jeg håper at vi får se en nyvalgt ledertrio som tar eierskap til demokratidebatten, parlamentarisme, Johan Sverdrup og Betzy Kjeldsberg
Jeg har problemer med å lese svarene på denne tråden fra en windows 7 maskin med internet explorer. Det gjelder bare denne tråden, alle andre på liberal.no går fint. Fra min mac med safari går det også fint. Noen andre som opplever dette? Da kan dere jo ikke lese dette uansett nei, dumt spørsmål.
Jeg mener at man ikke bare skal kunne velge ledelse direkte, men også kunne trekke tilbake sin stemme og forandre på den når man ønsker. På den måten sikrer man seg mer enn litt innflytelse en dag hvert fjerde år. Interne kan dette ordnes på lokale kontorer.
Det trengs også mer enn at bare 2% kan stemme over programmet, her ligger Venstre litt etter.
Det er også behov for noe bedre enn flertallstyranni interne. Vi har jo grunnloven eksterne.
Før nasjonalstatens inntreden som ledelsesfilosofi var størrelsen på en profesjonell og fornuftig hær på noen tusen. De virkelig store hadde et par titusen menn under våpen.
Så kom Napoleon. Hans hær var oppe på 500.000 mann. Senere ble det millioner.
“Men who have changed the world never achieved their success by winning the chief citizens to their side, but always by stirring the masses.” – Napoleon Bonaparte
Frem til i disse dager har det å konsentrere sin styrke i store enheter, vært kimen til suksess. Men nå det siste 10-året har kommunikasjonslinjene blitt så effektive (sosiale medier, mail, mobiltelefoner) og distribuerte, at denne strategien er å utkjempe gårsdagens krig. For hvilken topptung organisasjon er i stand til å være tilstede på ethvert lite fora, avis eller kommentarfelt for å dra inn impulser eller påvirke folks diskusjoner? Være tilstede der ting skjer, opinioner formes og valg blir tatt?
Tiden der det kun fantes 2 TV-kanaler som alle kikket på, er nå for alltid i fortiden.
Det som må til nå, er et distribuert, selvgående nettverk av individer og små grupper som er forent under en kjerneideologi og som er kurset og oppmuntret til å ta ansvar der det trengs, holde hverandre informerte og bruke vår kollektive energi istedet for de brennende ildsjelenes alenegang til undergang.
Venstre må aktivt benytte seg av hele sin medlemsmasse. Og Venstre det er oss. Ikke kun de som sitter i styre og stell nede i Oslo.
Det som må til, er et mer Aktivt Venstre.
Interessant tankegang Fredrik. For å fortsette litt på dette så har vi fått store forsvarsallianser. De har minket behovet for større administrative enheter. Dessuten har vi fått en globalisert økonomi som gjør at alle er avhengige av hverandre. Infrastruktur og utvikling innen handel og kommunikasjon har gjort dette mulig. WTO styrer faktisk med veto. Ingen blir overkjørt i forhandlingene, for alle må godkjenne sluttpakken. De mangler likevel fortsatt støtte i folket direkte, men de har viset at man kan ta beslutninger og produsere regler selv uten å kjøre over folk. Vi har også fått helt andre informasjonsmengder og strømmer de siste tyve årene som gir nye muligheter for bedre beslutninger. Når mengden også har øket, så trengs det fler til å gå gjennom den. Derfor er det blitt større behov for flatere organisasjoner. Den trenden har man sett i over ti år i næringslivet. Det er klart at samfunnet har forandret seg voldsomt, og jeg tror at de partiene som er flinkest til å tilpasse seg dette klarer seg bedre enn de andre.
Det er egenlig bare en ting som jeg ikke er direkte positiv til i forslaget til Solveig. Nemlig: “Mindre profesjonalisering av politikerrollen!” Dersom man tenker seg at alle kan stemme over sak til programmet, så kan man kanskje tenke seg at profesjonelle politikere blir overflødige. Det tror ikke jeg. Den delen av politikerrollen som betyr makt ja, men ikke den delen som kan bety å leve av å utforme forslag til offentlige felles beslutninger. Vi trenger nok politikere uansett, selv om programmarbeidet blir helt direktedemokratisk. Det trengs politiske spesialistmiljøer og politiske spesialister som får inntekt av å utforme forslag. Jeg hadde i hvertfall betalt for dette gjennom et parti, særlig dersom jeg direkte fikk være med på å velge hvem jeg ville at skulle få dette “stipendet”.
Nå er vi rimelig langt fra dette i Venstre, med 2% av medlemmene som delegater til landsmøtet. Dersom jeg hadde vært venstrepolitiker, så hadde jeg sett økt internedemokrati som strukturer for å skape bedre beslutninger. For hvis man ikke klarer å overbevise sitt eget parti om programmet en gang, så spørs det hvor flink man kan bli til å overbevise andre.
Nå må jeg igjen nevne at Venstre ikke er det verste partiet, og kanskje i teten på visse områder i Norge når det gjelder internedemokrati, men heller ikke det ledende. Jeg tror at MDG har dobbelt så mange delegater og at de dessuten har tale- og forslagsrett for alle ved landsmøtet. De forbereder også hele programmet på nettet, og alle har mulighet til å kommentere, punkt for punkt. Slik har de også økt forarbeidet. Nå har også Venstre gjort en del for å få innspill til programmet, men ikke i like stor grad. Som et liberalt parti så bør Venstre kunne hevde seg i ledelsen når det gjelder utviklingen av internedemokrati.