V på 5 min sier:
Venstre vil:
• ha reisetid på 4 timer med tog mellom de store byene.
- Vel og bra. Er det en kampsak for oss, må vi få det på bordet og ut i media gjennom en strategisk tilnærming
• nå Kyotomålene med nasjonale tiltak.
- selvsagt, men ved hvilke tiltak? Er det lurt å kjøre norske oljeplattformer på vannkraft og sende gasen til kraftverk i Europa i stedet for å ha kraftverk på plattformen? For deretter å få behov for nye monstermaster for å skaffe tilveie denne kraften.
• innføre felles elektronisk kortordning for kollektivtransport som gjelder i hele landet og alle transportmidler.
- Vel og bra, skal dette være en kampsak som engasjerrer befolkningen, eller finnes det andre viktige saker?
• arbeide for en utslippsfri samferdselssektor med en grønnere bilpark
- vel og bra, men hvem vil ikke det?
• redusere strømforbruket gjennom energieffektive boliger og næringsbygg.
- vel og bra men skal dette være en kampsak osv…
• etablere verneplaner til havs og si nei til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og andre sårbare områder.
- Soleklart en viktig sak for et miljøparti, men vi må tenke og bygge gode argumenter
• satse offensivt på vindkraft og annen ny, fornybar energi.
- satse offensivt på fornybar energi er helt klart en toppsak, men vindkraft?
• sikre sårbar og spesiell natur, samt systematisk kartlegge artsmangfoldet.
- soleklart, men hvor er vi i den offentlige debatten på dette. hvor er argumentene som må være allemannseie i V. Har vi en strategi som ivaretar bøndenes interesser i dette?
Dette står for meg som en blodfattig liste. Er det bare jeg som synes det?
Hvor er de engasjerende sakene om innvandringsutfordring, skatteletter, konkretisering av hvordan vi skal videreforedle velferdsstaten?
Bør vi ikke endre vår offentlige profil?
4 timer Tog, kraftverk på plattformer og kortordning for Norges kollektivtrafikk
Disse 3 er Konge saker som er lette å forstå og som burde profileres i media mener jeg.
Hva slags fornybar energi vil vi ha da ? La oss glemme vind og olje som primære energi-kilder , og sol-kraft er vel ikke helt det store her oppe ^^
Noen som studerer fornybar energi i partiet ?
Vet at krefter i skottland ønsker å samarbeide med Norge , de planlegger store Vindparker
http://www.dn.no/energi/article1945646.ece
“I 2009 falt sysselsettingen i privat sektor med 36 000 personer. Samtidig økte den offentlige sysselsetting med 24 000. Utviklingen fortsetter i år. I første halvår 2010 økte den offentlige sysselsetting med 18 000 i forhold til første halvår 2009. Nedgangen i privat sektor var 32 000 personer.” ifølge NHO http://www.nho.no/oekonomisk-politikk-og-analyser/alle-kan-ikke-jobbe-i-det-offentlige-article22330-86.html
Velferdsstaten er syk. Velferdsstaten er sterkt overvektig og må slankes. De folkevalgte kan hjelpe den i form eller de kan fortsette å gi den dop. Forbud mot konkurranseutsetting, forbud mot lønnsomme skoler og barnehager er eksempler på dop. Gratis skattefinansiert etterutdanning for alle lærere er dop.
4 timers togforbindelse mellom Oslo-Bergen og Oslo-Trondheim trenger konkretisering. Hvis ikke faller den lett på billige motargumenter om at dette blir alt for dyrt etc.
Ved en kjapp kikk på jernbanekartet her:
http://www.jernbaneverket.no/no/Jernbanen/Jernbanekart/
så er traseen Oslo-Trondheim relativt rett med unntak av over Dovre eller Røros og rett ut fra Oslo der banen til Gardermoen holder høy standard. For å senke reisetiden fra Oslo inkludert Gardermoen vil det derfor trolig være mest kostnadseffektivt å tilrettelegge for økt fart nordover fra Gardermoen til Trondheim og/eller ny rettere trasee Hamar-Støren . Estimerte kostnader ved å forbedre strekningen slik at hastigheten kan økes nok til å nå 4 timers målet bør venstre kunne presentere for å kunne nå ut med budskapet.
Mye av det samme gjelder for strekningen Oslo-Bergen: Kikken på jernbanekartet over viser at trassen går i en løkke enten fra Oslo-Drammen-Hønefoss eller Oslo-Roa-Hønefoss rett ut fra Oslo. Her kan strekningen Oslo-Hønefoss bygges direkte i høy standard og dermed klare å spare inn i hvert fall 1 time på reisetiden med tog til Bergen, da vil mindre forbedringer som gir noe høyere fart på resten av strekningen være tilstrekkelig til å nå 4 timersmålet på denne strekningen.
Venstre må enten få konkretisert jernbanesatsingen eller ta støyten som et utgiftsparti med dyre urealistiske løsninger (fram til andre partier finner ut at utbygging er så lurt at det bør gjennomføres). For å konkretisere må vi klare å enes om en løsning vi går for. De beste mest kostnadsffektive forslagene for å nå målet må vi få fram og legge til grunn for oppgraderingen.
“Noen som studerer fornybar energi i partiet ?”
Jeg jobber med masteroppgave om solceller og har valgt dette spesifikt på grunnlag av mangeårig interesse for energi og energiproduksjon.
Høyhastighetstog mellom Oslo og Trondheim kan i liten grad gå på eksisterende skinner / traséer. Bare langs Mjøsa er det altfor svingete, selv om det ser rett ut fra månen. En reisetid på 4 timer vil ikke være verdt investeringen. Dette er allerede utredet av Norsk Bane AS http://www.norskbane.no . Reisetiden mellom Oslo og Trondheim i deres beregninger er 2 timer og 40 minutter. Da erstatter tog flytrafikken mellom de to byene.
Vil bare si at jeg følger denne debatten. Sikkert riktig å rette opp denne siden.
Uten å påberope meg ekspertise, så foreslår ikke Venstre høyhastighetstog nettopp av de grunner som Roger G. peker på. Fire timers reisetid er ikke høyhastighetstog slik dette vanligvis blir oppfattet, men gode, moderne og raske tog på et opprustet jernbanenett.
Høyhatighetstog er definert som tog med toppfart over 250 kmt på ny trasée. Avstanden mellom Oslo og Trondheim er ca 520 km med bil nær togtraséen. Å få 4 timer reisetid innebærer dermed en snittfart på 130kmt. Oppbremsing for stoppesteder, litt ventetid hvert sted samt akselerasjonen må regnes inn 2 minutter per stopp og 2 minutter til for oppbremsning/akselerasjon for 10 stoppsteder blir ca 40 minutter. Da blir snitthastigheten det er behov for 156kmt. Hvis vi klarer å forbedrer deler av strekningen slik at det kan kjøres tog i nesten 200kmt vil forhåpntligvis noen av togene vi alt har kunne klare dette uten å være noe høyhastightstog.
Høyhastighet er når tog kan kjøre 250kmt eller mere på ny togtrasée gang og minst 200kmt på oppgradert togtrasée.
Et slikt tognett vil også gjøre det mye vanskligere å forsvare en utbygging av et helt nytt nett for høyhastighetstog i Norge. Så at de som mener at bare hastigheter over 250kmt er godt nok er forstålig imot å oppgradere eksisterende traséer. Kostnadene ved et prosjekt med kun høyhastighetstog innbærer behov for en helt ny trasée praktisk talt hele veien på alle strekninger som skal bygges, samt helt nye togsett.
For å gi realistisk mulighet for høyhastighetstog på sikt så må de strekningene som utbedres gjøres med krav om at høyhastighetstog skal kunne kjøre på dem.
Et krav om at alle utbedringer og oppgraderinger skal kunne gi minst 200kmt i timen som mulig toppfart på utbedret strekning er interessant.
Linken til høyhastighet ble feil over se her:
Høyhastighet
Ah, jeg liker kunnskapsrike innlegg. Priceless, du er vel en ressursperson for å mene noe om solenergi etter hvert du da.
På vei til å ta en utdannelse for fornybar energi..så håper det er fremtiden
Klart det er fremtiden simonfur. Og jeg mener Venstre må sørge for å markedsføre vårt standpunkt om at vi skal mangedoble forskningsinnsatsen på dette som en av sine flaggsaker.
Pearl er Priceless her i denne debatten. Vi må finne på ett nytt ord for denne togdebatten. Ikke Høyhastighetstog men …. ? forslag??
Rasketog, Raskeretog,
Dette er er ment som en debatt om hva som skal være våre hovedsaker, ikke spesifikt togdebatt
Problemet med denne “rasketog”-strategien, er at det blir som om man skulle gått for å utvide gamle Strynefjellsvegen til 4-felts veg istedenfor dagens tunneler. Vi må sørge for en infrastruktur for fremtiden og vi burde brukt oljepengene på dette istedenfor utenlandske aksjer. Vi har europas sakteste tog og europas sakteste biltrafikk, dvs vi har høyere transportkostnader enn våre konkurrenter. Dette er ikke noe stort problem hvis vi samler oss rundt hovedstaden…
Det har i ganske lang tid flyttet en stadig større andel av den norske befolkningen til de store byene med omegn. Om flere reiser skjer med tog vil det bidra til å senke CO2 utslippene fra samferdselssektoren nasjonalt i henhold til Norges Kyoto forpliktelser.
Å kombinere hurtigere tog mellom de store byene med bedre tilbud for togreisende pendertrafikk inn til de samme storbyene vil kunne gi enda større nytte for samfunnet fra oppgradering av tognettet. Dobbeltspor som kan kjøres i høyhastighet på de første 5-10 milene ut fra Oslo, Bergen og Trondheim vil kunne bidra til å redusere rushtrafikken i disse byene (eller hindre en yttereligere økning).
Så hvis det ikke er vesentlig dyrere å gjøre mye av oppgraderingene rundt de store byene først så tror jeg Venstre vil ha en enda bedre sak om å redusere reisetiden til 4 timer blir foreslått gjort hovedsakelig nær de store byene.
Hvis denne saken skal kunne løfte Venstre nasjonalt og lokalt i områdene som får bedre kollektivtilbud så må planene for 4 timers reisetid konkretiseres slik at lokalpolitikerne kan vise til at Venstre kjemper for å gjøre kollektivtilbudet med tog bedre (for akkurat deres område).
@truls
Hva som skal være Venstres hovedsaker bør være avhengig av hvilke saker Venstre har en gjennomarbeidet, god plan for å gjennomføre som kan kommuniseres slik at vi når potensielle velgere med et attraktivt budskap. Sakene som velges som hovedsaker bør ha konkrete kostnadsvurderte planer.
Jeg mener at 4timers togforbindelse Oslo-Bergen og Oslo-Trondheim vil fungere bra som en hovedsak for Venstre siden den bidrar til løsning av en rekke av Venstres andre kampsaker også.
For å gjøre samferdslssektoren og spesielt bilparken grønnere er det behov for konkrete forslag om grønne skatter. Biler som ikke slipper ut CO2 eller andre forurensende gasser skal ha tilnærmet avgiftsfritak sammenlignet med vanlige bensin/diesel biler. Avgiftene på hybridbiler bør vær proposjonalt mindre i forhold til hva de slipper ut.
Listen til Venstre er langt fra blodfattig om hvert punkt gjennomarbeids og vurderes og de beste gjøres til våre hovedsaker. Men selvfølgelig er det også mye rom for forbedringer til hva som skal med i listen
Priceless!
Jeg er veldig enig med Priceless.
Sakene vi skal kjøre ut samlet og sentralt, må være gjennomarbeidet og konkret, med prislapp.
Avgiftslette for grønnere biler er et soleklart poeng som vi bør sørge for å konkretisere og prissette raskt og deretter markere veldig sterkt, ellers stikker Frp av med det.
Så må vi ha et gjennomtenkt standpunkt vedr. innvandring og medfølgende utfordringer, hvis ikke kjører vi i grøfta når vi kommer i diskusjon. Den er ikke enkel.
Innvandring.
De som kommer inn MÅ få et opplegg som varer i flere år, ikke bare norsk-kurs, og hvis dette skal funger må det være obligatorisk, en må huske på at disse menneskene kommer ifra bakgrunner vi bare kan forestille oss.
Hvis jeg ikke hadde fått grunnskoleutdanning å trygge rammer rundt meg i min oppvekst hadde jeg mest sannsynlig vært et nedbrutt vrak med utopiske drømmer om et bedre liv. hvis vi adderer til krigslidelse i likningen blir det enda styggere.
Jeg ville ha hatt behov for 10 år med rehabilitering minst. Personlig er jeg for at folk skal få komme hit, men jeg mener vi ikke kommer unna det faktum at det må settes krav til de som ankommer. Og hvis en skal sette krav må det være ett skikkelig opplegg.
Innvandring og integrering er en kompleks debatt der de som presenterer enkle løsninger ofte vinner sympati og stemmer, uavhengig i hvor stor grad løsningene fungerer hvis de gjennomføres i praksis.
Jeg tror derfor Venstre trenger en innvandringspolitikk som høres enkel ut men alikevel er individuell nok til å kunne fungere tilfredsstillende.
Venstre har programfestet borgerlønn som en rettighet til norske statsborgere.
Å koble det å få rettigheter med det å gjøre plikter legger ansvar på den enkelte statsborger helt i tråd med Venstres ønske om “frihet under ansvar”
Norske statsborgere trenger å forstå og kunne kommunisere med det norske samfunnet.
For de som vokser opp i Norge skjer svært mye av denne sosiale opplæringen/tilpassningen i barnehager og i obligatorisk skolegang.
Venstre må våge å stille tilsvarende krav til mennesker med en annen bakgrunn som ønsker å bli norske statsborgere. Å bli norsk statsborger er ikke en rettighet men derimot noe å bevise at man oppfyller kravene til.
Prøver som undersøker om den som søker statsborgerskap har den nødvendige språklige, kulturelle og samfunnsmessige basiskunnskapen for å kunne fungere i det norske samfunnet er en måte å sikre at de som får bli statsborgere kan integreres i samfunnet.
Kursing i nødvendig kunnskaper for å kunne bestå statsborgerprøvene gis som en rettighet for de som søker statsborgerskap.
De som uten kurs viser nok forståelse til å bestå prøvene kan bli norske statsborgere uten kursing. De fleste svensker og dansker vil eksempelvis trolig klare prøvene for å bli norske statsborgere uten noe særlig kursing.
Det kan eventuelt også gis mulighet for statsborgerskap uavhengig av prøveresultater hvis samtlige kurs er gjennomført.
En egen sermoni der søkerne forplikter seg til å leve etter de menneskerettighetene og/eller tilsvarende som verdiene i Norge er bygget på er en fin velkomst som statsborger.
For å kunne tilpasse statsborgerprøvene til de reelle kunnskaper innbyggerene i Norge gis så kan de samme prøvene gjennomføres i siste året på grunnskolen som nasjonale prøver for Norges elever.
For å få deltakelse i det norske demokratiet så kan alle norske borgere som bruker sin stemmerett være de som oppnår borgerelønn og andre økonomiske borgerrettigheter.
Oppsummert tror jeg både integrering og samfunnsliv ellers i sosialliberal tankegang kan formuleres som:
“Hvis du velger å gjøre dine plikter, får du rettigheter”
De som kommer til Norge for å bli norske borgere er ikke noe problem. De er motivert til å leve som oss. Problemet er de som kommer hit for en stund, tjene penger og så reise tilbake; – “Økonomiske flyktninger”. Mange av dem har allerede rettigheter til å være her (europeere) uten å måtte behøve å “fornorske” seg. Andre kommer som flyktninger, fordi vi har innvandringsstopp. De vil ha det så bra som mulig. Noen får vite før de drar at de ikke engang behøver å arbeide.
De som kommer til Norge og jobber bidrar til fellesskapet mens de er her gjennom skatten de betaler uavhengig av om de blir norske statsborgere eller ikke.
Forslaget medfører at det er norsk statsborgerskap og deltakelse i det norske samfunnet gir rett på å motta alle velferdsgodene som følger av den norske velferdsstaten. Dermed er flyktninger inkludert med alle andre.
Deltakelse innbærer også å la sine barn gå i den norske obligatoriske grunnskolen og som nevnt å stemme ved valg (da må det selvfølgelig finnes blanke stemmesedler som kan benyttes).
Hvis Venstre våger å definere deltakelse i det norske samfunnet som en borgerplikt så vil vi ha mye å bidra med i innvandrings- og integrasjonsspørsmål.
Befolkningsdemografien i Norge sannsynlig gjør at vi sannsynligvis vil være avhengig av arbiedsinnvandring til Norge i fremtiden. Med et slikt system på plass vil vi være bedre forbredt på det
Jeg tror ikke innvandrere som arbeider og integreres er noe problem for Venste eller for store deler av befolkningen. Det er de som ikke arbeider men forbruker rettigheter, som misbruker systemet og som er voldskriminelle og motarbeier integrering for seg og sine, som er problemet. Jeg våger å påstå at Venstre bør ha en gjennomtenkt og svært restriktiv poltikk overfor disse. Da vil vi vise vårt konsekvent positive menneskesyn gjennom vår politikk for ærlige innvandrere, og appellere til uendelig mange norske borgere gjennom å slå ned hardt på aktivt misbruk. Det er leflingen med den siste gruppen som er norsk politkk sitt hovedproblem i denne sektoren.
Forøvrig så er Priceless sin sammenfatning “Hvis du velger å gjøre dine plikter, får du rettigheter”, veldig bra.
@trulsasb:
“Forøvrig så er Priceless sin sammenfatning “Hvis du velger å gjøre dine plikter, får du rettigheter”, veldig bra.”
Jeg ville snudd denne: “Hvis du får frihet forventer vi at du tar ansvar.”
@FrodeMoretro
Jeg synes ikke du har snudd min sammenfattning men i stedet uttrykt en sosialliberal forutsetning for den:
“Hvis du får frihet forventer vi at du tar ansvar for egne valg.”
“Hvis du velger å gjøre dine plikter, får du rettigheter”
Ang innvandring.
USA blir ansett for å være et vellykket eksempel på et land med mye innvandring. Men så enkelt er det ikke. Innvandringen fra Kina til USA skapte i sin tid problemer for USA, og jeg mener å vite at USA i sin tid faktisk innførte innvandringsstopp for innvandrere fra Kina i ganske mange år. Kineserne var mer gjestearbeidere enn innvandrere. De ville ikke blande seg med amerikanerne og levde i egne China Towns med sin egen kultur. Mange kom alene uten famile, og det var også mye uro og kriminalitet i China Towns den gang. Mange ønsket å reise tilbake til Kina etter å ha arbeidet noen år i USA. Og ang lønninger: fordi de skulle reise tilbake til Kina eller sende penger tilbake til Kina, så kunne de akseptere lave lønninger i USA. En dollar i Kina hadde større kjøpekraft enn en dollar i USA, dermed var det likevel ganske bra betalt til tross for lave lønninger. Dette gjorde at det kunne bli lønnsmessig konkurranse mellom kinesere og amerikanere, og det kunne skape konflikter. Det er mulig at dagens innvadring fra Mexico til USA ligner ganske mye på dette.
Det kan være av avgjørende betydning om innvandrere står med et ben i det nye landet og samtidig med et ben i det gamle landet, eller om forbindelsen til det gamle landet blir brutt. Man kan si at mange er innvandrere uten å være utvandrere, de er fremdeles sterkt knyttet til slikt som familie, klan/stamme, landsby, eiendom, næringsvirksomhet og kultur i sitt gamle land. De lever i to forskjellige verdener samtidig.
Dagens innvandring til Norge vil jeg påstå ligner ganske mye på de greske kolonier i antikken hvor de greske koloniene egentlig var en del av Helles. Innvandringen fra Norge til USA i sin tid var helt annerledes enn dette, europeiske utvandrere brøt dengang i all hovedsak forbindelsen med gamlelandet.
Skal innvandring fungere må innvandrere samtidig være utvandrere.
I framtiden vil det kanskje bli mye dyrere å fly, dermed vil det ikke bli så enkelt for mange innvandrere å pendle mellom Norge og sitt gamle hjemland. Dette kan få som konsekvens at de blir tvunget til mye klarere å velge i hvilket land de ønsker å oppholde seg.
@Pearl:
Det er en illiberal formulering du gjør.
@FrodeMo
Nei formuleringen er forankret i sosialliberalisme med vekt på størst mulig frihet og samtidig et sterkt sosialt ansvar.
Frihet til å velge sammen med belønning for å velge å ta ansvar.
@Pearl:
“Frihet til å velge sammen med belønning for å velge å ta ansvar.”
Joda, men dét er noe annet enn plikt.
@Pearl:
Og rettigheter kan ikke være et insentiv for noe som helst. Grunnleggende rettigheter er en forusetning for frihet og ansvar, en forutsetning for de forutsetninger vi gjør om verden.
@Frode
Inntekter er også noe annet enn utgifter men i et samfunnsperspektiv er det bare 2 sider av samme sak. En persons utgift er en annen persons inntekt.
På samme måte er rettigheter og plikter 2 sider av samme sak.
Uten plikter finnnes det ingen rettigheter, ikke engang de grunnleggende.
Så hvis du har rett i at rettigheter som (be)lønning ikke kan være et insentiv for noe som helst så ville innbyggerene i Norge altså jobbet like mye selv om de ikke fikk lønn.
Slik fungerer bare et ideelt utopisk samfunn.
Realister som meg tar utgangspunkt i den virkelige verden i stedet for utopier når politikken skal utformes.
For at de grunnleggende rettighetene skal gjelde alle så må de grunnleggende pliktene også komme på plass samtidig. Sosialliberalisme i Norge handler blant annet om hvordan gi alle innbyggere størst mulig valgfrihet i et rettighets og pliktsystemet som kalles velferdsstaten.
Syns Tog er et viktig satsningsfelt, og syns derfor den formuleringen er fin, et kollektivkort kunne nok også blitt en god sak om man hadde klart å fått blest om det. Syns også at man kunne fått fram noe klarere at vi ønsker å modernisere velferdsstaten (noe som også betyr slankere og mer effektiv offentlig sektor, men bare som et virkemiddel for å oppnå målet om bedre velferd for alle) Hvis Venstre fikk fram at vi ønsker å modernisere velferden, ikke bare la den fortsette som før (AP) eller rasere den (FrP og delvis høyre) kunne man kanskje vise at vi vil bety noe for alle.
Naturvern er også viktig, men syns miljøvern er enda viktigere, vi må nok prøve å skille oss fra populistiske politikere som starter hylekoret hver gang media har fått snusen i at noens utsikt skal “ødelegges” og virkelig få fram at vi vil tenke langsiktig på hvordan vi skal løse miljøutfordringene vi alle står ovenfor. Da er det kanskje lurt å kjøre hardt på at Klimakvoter ikke er en løsning siden vi stortsett får fortsette som før så lenge andre deler av verden fortsetter å være fattig. Skal man gjøre noe bør man starte med seg selv, både som personer og som nasjon.
En ting til om innvandringsspørsmål, Her ville jeg ideelt fått fram et mer positivistisk syn, nemlig at vi har utfordringer som må løses (insert løsninger) men at vi allikevel som nasjon har tjent på innvandring både økonomisk men kanskje enda viktigere personlig og kulturelt.