Det går mot landsmøte i Unge Venstre. I skrivende stund ligger det to ulike uttalelser om Venstres posisjon i politikken og regjeringssamarbeid fram mot 2013. Hvor havner Unge Venstre?
Landsmøtet har rekordmange påmeldte observatører, og kommer trolig til å bli det største arrangementet på mange, mange år. I løpet av helga skal Unge Venstre velge to nye nestledere og flere andre sentrale tillitsvalgte, vedta en ny Organisatorisk plattform for organisasjonen (tidligere: Organisasjons- og strategiplan), Internasjonal plattform og politiske resolusjoner. Forslagene til resolusjoner kan deles inn i følgende tema: 1 om demokrati, 1 om bistand og 1 om helse, 2 om skole, 2 om kjønn og 4 om miljø- og klima.
I uttalelsen Unge Venstre vil ha en ny, liberal kurs i 2013 står det blant annet at ”Venstre må søke makt etter valget i 2013 for å få gjennomført sin politikk, og må stille politiske krav til en eventuell regjeringsdeltakelse for å sørge for at vi ikke undergraver våre liberale verdier”. Videre står det at dersom disse kravene blir oppfylt, nærmere bestemt en anstendig innvandringspolitikk og en god miljøpolitikk, må Venstre kunne sitte i regjering med alle de nåværende opposisjonspartiene. Uttalelsen er fremmet av Haakon Riekeles, Hanne Kvilhaugsvik og Mathias Fischer.
I en annen uttalelse, Norge trenger en ny og liberal kurs, går det fram at forslagsstillerne vil “arbeide for en ny, liberal og borgerlig regjering etter valget i 2013″ samtidig som de slår fast at Venstre ikke skal delta i en regjering sammen med Fremskrittspartiet. Denne uttalelsen er fremmet av Hordaland Unge Venstre.
Det hele skjer i Hamar førstkommende helg, og det blir veldig spennende å følge med på hvor Unge Venstre lander i denne diskusjonen. Hva mener du Unge Venstre bør vedta?
Jeg synes begge uttalelsene om 2013 er gode, og jeg kunne stemt for dem selv, hadde jeg vært ung nok til å være medlem av UV.
For i praksis er det vel ikke så stor forskjell på de to uttalelsene?
“En anstendig innvandringspolitikk og en god miljøpolitikk” representerer vel motpolen til Fremskrittspartiets politikk?
I praksis er det VELDIG stor forskjell på de uttalelsene. Når det kommer til uttalelser, er ikke det viktigste hva de insinuerer i form av praktisk politikk, men hvordan de oppfattes av folk.
Den første uttalelsen er samarbeidsvillig, og utelater ingen (på borgerlig side, som ser ut til å være underforstått at er eneste alternativ for Venstre). Dersom det blir vanskelig å få til et samarbeid med f.eks. FrP på disse premissene, så er det ikke Venstre som sitter igjen alene som syndebukk. Dersom FrP derimot går med på å føre en politikk som er forenelig med Venstres, så har vi skapt nye løsninger i det politiske landskap.
Den andre uttalelsen utelater FrP kategorisk, og følger opp linjen Venstre har ført en stund nå med at vi ikke vil ha noe som helst med dem å gjøre. En slik uttalelse setter Venstre opp som den eneste grunnen til at brede forhandlinger på borgerlig side faller sammen, mens FrP vil fortsette å hevde de ønsker et bredt samarbeid. Dette standpunktet kan kun være gunstig hvis størsteparten av Venstres potensielle velgere nærmest forakter FrP, og ikke ser noen grunn til at de skal få delta i politikken.
Det siste tviler jeg sterkt på at er et faktum. For det første har jeg ikke inntrykk av at folk er så opptatt av politikk til å ta et standpunkt om at et parti er så mye verre enn andre. For det andre må vi ha tillit til at folk stoler på at vi ønsker å gjøre det som er best for at politikken vår, uten at vi må komme med ultimatum med hensyn til posisjon (spesielt når et slikt ultimatum spenner bein under det som fort kan bli eneste reelle alternativ). For det tredje vil man da gi folk muligheten til stemme Venstre for å endre maktforholdet innen et borgerlig regjeringsalternativ. Dette i motsetning til sist valg, da en stemme til Venstre var sikret å være en stemme til et opposisjonsparti med mindre det skulle komme et svært usannsynlig valgskred.
Så jeg er en mye større tilhenger av den første uttalelsen enn den andre, og hadde ikke trengt å gå lenge i tenkeboksen der. Helst skulle jeg sett at den også inneholdt et par setninger om hvorfor Venstre nå ønsker et regjeringsskifte (annet enn “det er jo den blokken vi tilhører”). Grunnen til det er at de potensielle velgerne som føler politisk tilhørighet til venstre for partiet fortjener å få vite hvorfor dette et riktig steg på veien mot et mer liberalt samfunn. Dessverre kan man vel ikke få alt her i verden…
Stein Inge: Uttalelsene er ganske like, men der den siste stenger helt for et samarbeid med FrP (som i 2009, altså), er den andre opptatt av at det er politikken som skal avgjøre samarbeidsløsningene.
Eirik: Det var i og for seg en god idé å få inn noe i teksten om hvorfor vi trenger en ny regjering. Noen ganger er det vanskelig å huske på at det ikke nødvendigvis sier seg selv.
Interesserte kan også lese Vårt Land og Dagens Næringsliv i dag, som begge har redaksjonell omtale av disse uttalelsene.
Enig med Eirik her. Det er viktig at det er politikken som er førende for hvilke samarbeidskonstellasjoner Venstre og Unge Venstre kan inngå i, og ikke hvem vi “identifiserer” oss med. Det er viktig at vi begrunner hvorfor vi ønsker et regjeringsskifte. Både for oss selv og for andre sin del.
Når det er sagt så mener jeg at Venstre bør åpne for samarbeid med ALLE som er villige til å føre Venstre-politikk. Så lenge vi bare åpner opp mot den borgerlige fløyen, framstår vi for det første som et parti hvor det eneste som skiller oss fra de andre er miljø og innvandring, for det andre mister vi forhandlingsstyrke.
Venstre er i virkeligheten et parti som skiller seg radikalt fra Høyre og FrP på mange områder, også i den økonomiske politikken. De Radikale Venstre har i stor grad samme program, og viser at Venstres liberale politikk også kan gjennomføres mot venstre i politikken.
Dette kommer ikke fram så lenge vi klamrer oss til sentrum-høyre som om det var et skjebnefellesskap, eller hvor det eneste som skiller oss fra FrP er miljlø- og innvandringspolitikken.
Eirik og Daniel: Dere argumenterer godt, og det er nesten så jeg blir enige med dere i at den første uttalelsen er bedre enn den som er mer konkret om hvem man ikke vil samarbeide med.
Men dersom det er slik at det er viktig å være opptatt av politikk, og ikke fravær av samarbeidsvilje, så er det kanskje et paradoks at begge uttalelsene jo er veldig tydelige på noen man uansett ikke vil samarbeide med: De som står til venstre for oss.
Jeg sier ikke at jeg mener at det ene samarbeidet er bedre enn det andre. Jeg peker kun på at det er et paradoks at det kan oppfattes som om det skal være lettere å få Frp til å bevege seg mange hundre mil vekk fra partiets inhumane innvandringspolitikk og dets katastrofale miljøpolitikk – enn det skulle være å få for eksempel AP til å bevege seg noen kilometer på disse politikkområdene, samt å legge fra seg mye av sitt kollektivistiske og illiberale tankegods.
PS: Og i det jeg skal til å trykke på “kommentér”-knappen, ser jeg at Trond har skrevet noe av det samme som jeg forsøker å si…DS
Og det er akkurat derfor jeg mener det også er viktig å poengtere hvorfor man ønsker et regjeringsskifte (denne gangen).
Dette er en potensiell lang debatt.
Det er i og for seg et godt poeng at vi i utgangspunktet skal være åpne for samarbeid for å få gjennomført vår politikk for våre velgere. Denne politikken vil strengt tatt ikke være helt ferdig spikret før i 2013, spesielt med tanke på stortingsvalgprogrammet som skal være ferdig da.
Men jeg tror, basert på erfaringer og fordommer kombinert med forventninger til programmet for perioden 2013-1017, at det er og kommer til å være en langt større kløft mellom Venstre og Arbeiderpartiet enn mellom Venstre og Høyre.
PS: For øvrig bør denne debatten også medføre at vi ikke lenger nødvendigvis tar for gitt at KrF er en så naturlig samarbeidspartner som vi ofte gjør. Skillelinjene på verdispørsmål, økonomisk politikk og rusomsorg er store nok til at det kanskje burde ha vært mer debatt.
Daniel: Jeg tror de fleste er enige i at Høyre er en mer nærliggende samarbeidspartner for Venstre enn Arbeiderpartiet. Det er vel heller Ap/Frp som er Venstres utfordring, og det er mange som mener det vil være merkelig hvis vi sier oss villige til å samarbeide med FrP, men ikke med Ap.
Ellers er jeg enig med deg hva angår KrF. Våre “naturlige” sengekamerater bidrar etter mitt skjønn til å utydeliggjøre Venstre, fordi de legger beslag på viktige verdipolitiske områder. Jeg tror Venstre på mange måter ville framstå både tydeligere og mere liberalt i samarbeid med SV enn sammen med KrF!
Du kan ha mye rett i det du sier.
Jeg tipser forresten om Bjørn Erik Rasch sin undersøkelse “Hvilke regjeringsalternativer gir velgergevinst” fra 2009, som finnes her: http://folk.uio.no/berasch/Civita-Regjeringsalternativer.pdf
Den er ikke så interessant rent politisk, men for strategiske og taktiske diskusjoner har den vel fortsatt litt verdi, tenker jeg.
Jeg støtter den første uttalelsen.
Å nekte samarbeid med Frp fordi det er Frp er nesten litt mobbing. Da er det bedre å stille nøytrale og saklige krav. Som i forhold til miljø og innvandringspolitikk.
Personlig hadde jeg likt å se hvordan en blanding mellom sosialliberalisme/liberal sosialisme og liberalisme, altså Venstre, SV og Frp fungerte i regjering. Kanskje ekstremt lite realistisk og selvsagt en grovt forenklet fremstilling i forhold til parti og ideologi, men jeg er nyskjerrig på hvordan folk hadde reagert på et slikt alternativ.
Daniel: Takk for tipset! Den kan være nyttig å lese i tida framover.
Stefan: Det er ingen tvil om at Venstre må tenke nytt med hensyn til samarbeidskonstellasjoner dersom vi skal få ut det politiske potensialet vårt. Jeg tror heller ikke en allianse bestående av SV, FrP og Venstre er særlig realistisk, men jeg tror det er riktig av Venstre å se bort i fra tradisjonell blokktenkning, og heller se hvor vi kan få gjennomslag for sakene våre. I et regjeringssamarbeid er det uansett ikke tale om å få gjennomslag for alt, og noen ganger er det bare snakk om å dra ting i riktig retning. Kan Venstre gjøre dette med en tydelig profil og fanen høyt hevet, ser jeg i prinsippet ingen ting i veien for å gå på tvers av tradisjonelle konstellasjoner.
Er det ett parti som har mulighet for å tenke slik, så er det nettopp Venstre. I hvert fall i prinsippet….
Vil tippe at valgresultatet kommer til å avgjøre, eller blir det sånn som det har vært de to foregående valgene, at det blir “walkover” seier pga. at det ikke er noen alternativer? Får se om det blir spennende eller bare “spennende”…
Det er logisk at et politisk parti vil samarbeide med andre partier, herunder danne en felles regjering, dersom det politiske grunnlaget er tilstede. En forutsetning som vil være krevende når det gjelder V og Frp.
Unge Venstres resolusjonstekst inneholder etter min mening bristende taktiske og politiske resonnementer og gir inntrykk av at Frp står nærmere det sosialliberale sentrumspartiet Venstre enn sosialdemokratiske Ap. En politisk terrengforståelse jeg ikke deler.
Mitt inntrykk er at mange UV og V-medlemmer/sympatisører tegner et karikert bilde av det såkalte “sosialistiske” Ap, og blåser forskjellene som ligger litt til venstre for Venstre så stort opp at det etableres en slags uoverstigelig Berlinmur. Hit, men ikke lenger! For Venstre er på “borgerlig” side, noe jeg skjønner mange mener at vi har til felles med Frp.
Det er bra med liberalisme og vekt på enkeltmenneskers frihet, men i praktisk politikk bør vi unngå for mye “Møllers tran”. Helheten, fellesskapet, og at vi alle er avhengige av hverandre, må aldri tapes av synet. Et samfunn kan ikke bygges uten forpliktelser. Når noen i partiet foretrekker kortformen “liberal” fremfor sosialliberal, håper jeg det er fordi navnet er enklere, klinger bra og er internasjonalt, ikke fordi man ikke liker dimensjonen “sosial”.
I mine øyne er det ikke for alltid gitt at Venstre skal være i opposisjon til Ap, slik UV gir uttrykk for, men vi er i opposisjon i dag. Det er i denne situasjonen naturlig for et ansvarlig parti som Venstre å avklare grunnlaget for en felles regjeringsplattform med andre opposisjonspartier. Den videre prosessen vil vise hva man ender opp med. Det er imidlertid ikke å ta Frp på alvor dersom UV/V forventer at Frp skal legge all sin profilskapende politikk på hylla kun for noen taburetter. Frp må også få noe reelt politisk igjen. Det må vi være innstilt på dersom en søker seriøse forhandlinger, noe som synes noe uklart ut fra betingelsene i UVs resolusjon. Rikspolitikk er i så måte en langt vanskeligere øvelse enn lokalpolitikk, og erfaringene fra H/Frp-byrådet i Oslo har liten overføringsverdi til Stortinget – særlig når det gjelder de saksområdene som UV har fremmet. Så hva er svaret til velgere som lurer på hvor vi vil komme Frp i møte?
UV og Fpu ligger langt nærmere hverandre enn Venstre og Frp. Begge ungdomspartiene har beveget seg i mer liberal retning, og i fremtiden kan man forvente seg en utvikling som fører partiene nærmere hverandre i den takten ungdomspolitikerne går over i hovedorganisasjonen.
I tillegg har Auf beveget seg i mer sosialistisk retning enn Ap, så det er grunn til å se for seg noen trender hvor V og Ap i større grad vokser fra hverandre.
Trendene i ungdomspartiene kan forklare en del av uttalelsene fra UV.
Ketlars spør også hvor vi eventuelt må møte Frp i forhandlinger hvis vi regner med at de ikke vill offre noen hovedaker. Mest sannsynlig får man kompromisse. I miljøpolitikken får man kanskje jobbe mer med å sikre en miljøvennlig bilpark, dette er et område hvor vi er blandt de tre verste i hele europa, inkludert alle østdeler. I innvandringspolitikken får man kanskje jobbe med kvalitet og forhandle frem økning i antall underveis allt etter som man når kvalitetsmål i forhold til yrkesdeltakelse, språk, kriminalitet og andre områder som forpurrer for friere innvandring.
Det forundrer meg at det stadig er noen som mener det var lurt av Lars Sponheim å dra på ”fisketur” med Jens Stoltenberg, og så blankt avvise et borgerlig regjeringsalternativ. Venstre har vokst siden 2009, og det kan være lurt å registrere hvor vi har vokst. Blant annet gjorde Venstre et brakvalg i UV-lederens hjemkommune. Det kan også være lurt å registrere Senterpartiets veg til undergang nå som de har byttet side. Min spådom for det partiet er at de neppe klarer sperregrensen ved neste valg.
Dersom man er tilhenger av en altomfattende og sjenerøs velferdsstat, bør man ta en studiereise til f.eks Hellas og lære litt om konsekvensene. Man må gjerne tro at oljen kan betale for en slik velferdsstat, men oljen vil for det første ikke vare evig og dessuten ønsker Venstre at den skal bli liggende i bakken. Dagens velferdsstat har allerede sørget for at mesteparten av industrien har flyttet ut av landet og jordbruket er omgjort til nødsarbeid. Arbeiderpartiet og Venstre har helt fundamentalt forskjellig syn på om dette er et problem. Denne utviklingen snus best i samarbeid med partier som i det minste har samme virkelighetsforståelse.
“Denne utviklingen snus best i samarbeid med partier som i det minste har samme virkelighetsforståelse”……altså FrP?
For å ta denne også her: UVs alternativ er realistisk og troverdig. Det samme er det å bytte ut SV med oss hos de rødgrønne, selv om jeg ikke har sett veldig mange som ivrer for denne. Det ligger klare, politiske veivalg knyttet til disse, men begge to er i utgangspunktet troverdige. Det eneste jeg er overbevist om, er at det å være uklar, unnvikende og ullen er den sikreste veien under sperregrensen. Venstre må være en del av *ett* realistisk, troverdig regjeringsalternativ, eller har vi ingen funksjon i norsk politikk.
Tallak: Jeg er enig i at Venstre ikke kan gå inn i en valgkamp uten en klar posisjon om hvor partiet vil. Jeg er også enig i at vi ikke kan gå inn i en valgkamp hvor det er vilkårlig hvem vi vil havne i regjering med.
Forhåpentligvis vil fisketurer i framtida foregår såpass tidlig i sesongen at saklige krav og kabaler er skissert opp på en slik måte at en faktisk kan gå til valg på en bestemt koalisjon og med løfte om saklige gjennombrudd.
Men i koalisjoner hvor det er store sprik mellom partene, som i forholdet til FrP, er det ikke gitt at forhandlingene kan føres før valget. Derfor bør det være mulig for Venstre å gå inn i en valgkamp med en foretrukken regjeringskoalisjon, men med saklige betingelser som kan føre til at vi velger en annen konstellasjon dersom forhandlingene ikke skulle oppfylles. Det gir oss både saklig troverdighet og gjennomslagskraft som vi ikke vil få dersom vi går til valg på et regjeringsskifte som viser seg å slå feil.
Det er en selvfølge for alle partier, til enhver tid, at de ikke inngår i regjeringssamarbeid hvor de ikke får nok gjennomslag for politikken sin. Det er like sant i forholdet mellom Høyre og KrF som det er mellom Venstre og Frp/Ap. Å presisere det eksplisitt sender bare signaler om at vi er usikre på oss selv.
Vel, for Venstres del handler det om at vi FØRST åpner for samarbeid med ALLE, og ikke bare FrP. DERETTER kan vi gå for et bestemt regjeringsalternativ basert på sak og politikk. Når vi går ut og sier at vi gjerne vil i regjering med FrP, men ikke med Ap eller SV, låser vi oss i forhandlingene allerede før de har begynt.
Det første er kanskje mer en mental øvelse som handler å åpne dørene i Venstre og få luftet ordentlig ut. Slik situasjonen er nå, henger drømmen om det tradisjonelle sentrumsalternativet fortsatt så sterkt igjen, og skepsisen mot Ap og FrP er så sterk, at enhver tanke om å “bevege seg ut på ytterfløyene” ledsages av frykt og usikkerhet.
I tillegg er det politiske implikasjoner av dette: Som sosialliberalt sentrumsparti sogner medlemmene både til høyre og til venstre og til sentrum i norsk politikk. Åpner vi for én side, risikerer vi å så splid i partiet. En prinsipiell åpning mot begge fløyer, forankret i egen politikk vil på sikt virke mer samlende for partiet, tror jeg.
Jeg skjønner ikke helt om jeg er enig med deg. Mener du at Venstre skal “nullstille” seg og gå inn i vår egen prosess helt åpent, eller mener du at vi skal gå til *velgerne* med et slikt budskap?
Tror jeg også på. Viktig å ha klare betingelser ferdig før man forhandler med de andre som du skriver, da får man en saklig og upartisk forhandlingssituasjon.
Tallak: Jeg mener Venstre har mye å hente og bidra med både til venstre og til høyre i norsk politikk, og har lenge syntes at den prinsipielle avvisningen av samarbeid med Ap – og for den saks skyld SV – på den ene sida og FrP på den andre både er ufruktbar og i liten grad reflekterer Venstres politiske potensiale. Jeg tror heller ikke Venstre blir “tydeligere” av å stå utenfor. Snarere tvert i mot tror jeg vi framstår tydeligere både for oss selv og for andre dersom vi tenker gjennom hva vi kan få gjennomslag for til begge sider. De Radikales situasjon i Danmark kan være illustrerende her, hvor partiet har satt et meget tydelig stempel på en regjering som tilogmed inkluderer Socialistisk Folkeparti. Samtidig er jeg ikke ubetinget begeistret for det tradisjonelle sentrumssamarbeidet, hvor Venstre taper viktige verdipolitiske symbolsaker i kamp med Senterpartiet og KrF. Det kan godt være vi har mye til felles i den økonomiske politikken, men vi blir fort lite synlige, og som flere kommentatorer har påpekt, er det ikke nødvendigvis synlig hva partiet har fått igjen for et slikt samarbeid.
Unge Venstres visjon om en borgerlig regjering med FrP kan være interessant dersom vi faktisk får gjennomslag for en slik dreining fra rød til grønn skatt som de snakker om, og alle de andre sakene. Men det er fortsatt to år til 2013, FrP er inne i en prosess hvor de skal gjøre seg mer spiselige for andre, og Venstre må ta mange kamper – både internt og eksternt – for å overbevise om riktigheten av å gå en slik vei med integriteten i behold. Det er ikke gitt at Venstre vil ha samme suksess som Høyre ved å være villige til å gå den veien, og når vi foretar en slik tydelig høyredreining, sier vi også farvel til velgerpotensialet fra venstre. Samtidig som det slik jeg ser det er et åpent spørsmål hvem vi ellers skal ta velgere fra. Så vi må tenke over hvilken rolle vi skal spille i en slik regjering, og hvilke saker vi reellt sett kan få gjennomslag for. Jeg tror det er vel optimistisk av Unge Venstre å tro at vi skal få gjennom alle de sakene som de tar til orde for, og selv om vi er små allerede, tror jeg fallhøyden er stor hvis vi åpner for en FrP-regjering uten å få gjennomslag for våre saker. Det er UV klar over, og sier det da er bedre å være utenfor. Men hvilken forskjell utgjør vedtaket egentlig da?
Jeg er enig med Sveinung Rotevatn i at Venstre gjør seg bedre i regjering enn utenfor, og jeg mener derfor at partiet først må bruke et års tid på å rydde opp internt og åpne for samarbeid med ALLE partier – og da mener jeg alle, ikke bare de borgerlige. Deretter kan vi sondere terrenget og arbeide fram mot et konkret regjeringsalternativ.
Kanskje er regjeringsalternativet Unge Venstre skisserer opp det mest ønskelige og realistiske, men jeg tror det er viktig å være tydelige på at vi kan forhandle andre veien dersom det skulle vise seg nødvendig. Denne gangen kan vi ikke plutselig dra på fisketur med Arbeiderpartiet fem dager før valget dersom det ønskede regjeringslaternativet skulle skjære seg!
Jo jo – det er ikke så mye i innlegget ditt jeg er uenig i, kanskje med unntak av hvor eksplisitt vi skal være med at Venstre (selvsagt) vil bryte forhandlinger som ikke går vår vei. Men jeg ser ikke helt hvordan det du skisserer skiller seg fra den prosessen vi er på vei inn i nå? Der er vel poenget å være åpen for alt helt til vi konkluderer.
Bryte og bryte. Det riktigste ville vel være først å rense lufta, åpne for samarbeid med alle, og deretter sondere terrenget, snakke med partiene og finne et realistisk regjeringsalternativ som vi går for noen måneder før valgkampen.
At UV åpner for samarbeid med FrP er muligens et skritt i riktig retning, men ikke nødvendigvis. UV stiller så mange betingelser for at et slikt samarbeid skal finne sted, at jeg betviler realismen i det. Hvorfor skulle FrP være villige til å gi opp samtlige av sine viktigste symbolsaker? I så fall er vi jo tilbake der vi begynte, for det foregår ingen prosess mot å åpne for samarbeid med venstresida, så vidt jeg kan se. Hvis en skal vurdere utspillene fra UV er det vel heller snarere tvert i mot.
At det ikke er en prosess (dersom det ikke er en prosess) opp mot venstresiden er vel fordi ingen så langt har tatt til orde for det i et fora med samme definisjonsmakt som et landsmøte i Unge Venstre. Om et fylkeslag skulle gå inn for Ap-samarbeid for eksempel, da er ballen i gang.
Ja, det kan du nok ha rett i. Men jeg er usikker på hvordan et slikt initiativ ville blitt mottatt. Jeg har erfaring med at det er stor intern motstand i begge retninger. Uansett: Det kunne vært spennende å få det prøvd ut!
Ad å tvile på realismen: Sjå min kommentar til Terje under. Betingelsane frå UV er nettopp det – eit uttrykk for realistisk orientering.
Det kommer vel an på hva en legger i realisme. Jeg etterspør realismen i at en slik regjering skal finne sted, med slike betingelser. Men i prinsippet er jeg helt på linje med UV: Politikken må legge grunnlaget for samarbeid, ikke partinavn. Men jeg mener at hvis en skal ta konsekvensen av dette prinsippet, må en åpne prinsipielt for samarbeid med alle.
Flørte med FrP?
Venstres Geir Kjell Andersland har åpenbart rett når han lister opp avgrunnene mellom Venstre og FrP i kjerneområder som miljø, kultur, og integrering (DN 19.10). Mine personlige erfaringer med FrP er i tillegg at partiet snur kappa etter vinden så fort retningen skifter. Ergo er det lite som taler for et regjeringssamarbeid hvor Venstre står sammen med FrP.
Så vidt jeg har forstått, har da heller ikke Unge Venstre vedtatt noe carte blanche til FrP. Tvert om er det sagt at man må ha bygget bro over de dypeste kløftene; miljø, kultur og integrering. Et hvilket som helst annet parti ville nok ikke fravike så mye fra sine paroler som det som vil kreves av FrP, men talentet for å dreie med vinden er kanskje mer velutviklet enn meningene deres?
Etter et valg hvor drømmen om endelig en gang å komme i regjering ble noe avbleket, skal vi ikke se bort fra at FrP i forhandlinger om en regjeringsplattform vil være svært medgjørlige.
Det viktige for Venstre ved neste valg er å være med på et regjeringsskifte. Valgresultatet vil i stor grad avhenge av velgernes tro på om er mulig. Venstre vil fremstå som et parti som klart arbeider for å fjerne den rød-grønne regjeringen.
Da er det muligens ikke så dumt å si fra at vi til og med kan tenke oss å ta med FrP, dersom de går med på å sluke noen av kamelene sine.
Dette er ikke noen flørt med FrP, men at agn til dem.
Terje Johansen
tidligere politisk nestleder i Venstre
Bra, Terje! Vi har same forståing av både vedtak og situasjon. Tvilar på at så mange i Venstre har lyst til å følge opp Geir Kjell sitt innlegg, men kanskje noko frå deg i denne retninga kunne vere på sin plass?
I ein kommentar til dei politiske krava UV stilte i vedtaket sitt, skreiv Tom Hetland i Stavanger Aftenblad at “Realismen kan ein nok etterlysa, men viljen [til samarbeid med Frp] er der.” Etter mitt skjønn viser dette at Hetland har misforstått alt: UV har svært avgrensa vilje til samarbeid med Frp, men er realistiske i høve kva som må kommuniserast for å oppnå fleirtal for politikk.
Er enig med Trond Åm her, ikke forde jeg liker Sv,Ap mer en jeg missliker Krf,Frp, men forde jeg mener ett hvert seriøst parti må stå fritt til og støtte “de” som til envær tid handler i landet og folkets beste.
Innen 2013 kan verdensøkonomien være i en slik forfattning att de fleste av oss støtter “sosialistiske” løsninger i fraver av gode alternativer.
Om båten synker og må lenses, kan man ikke mot sunn fornuft si att vi har programfestet og ikke lense sammen med “dere” !?!?,
Derfor kaller jeg denne gruppen i Venstre for Tuppen og Lillemor politikkere.
Vi må også huske att sosialismen på mange omr. har utvikklet seg kraftig etter finanskrisen. Hvem hadde trodd att Sv skulle ha en finansminister med sterk miljøprofil som oppfordret folket til historisk shopping og økt forbruk, samtidig som Sveaas, Hagen, og resten av kapitaleliten hyllet henne for sine økonomiske grep til banker, innovasjon Norge osv.
Ser vi på miljø/LoVe, narkotika/ruspolitikk, innvandring/integrering, boligpolitikk, delprivatisering, osv. skal man ikke utelukke att det er de rødgrønne som utvikkler seg mest i Venstres rettning i årene som kommer. Så jeg mener Venstre må kunne “leke” med alle bare de ikke er for store og dominerende og kan skade partiets troverdighet.
Nettopp det at SV bevegar seg i retning Venstre og borgerleg side når det gjeld økonomisk politikk, er vel eit teikn på at det ikkje er “sosialistiske” alternativ som kjem til å vere løysinga framover. Og eit teikn på at det ikkje er frå den sida det kjem til å komme nye idéar heller.
Venstres mål må vel være å få gjennomslag for Venstres politikk, og det kan vi gjøre både til venstre og til høyre. Det er våre løsninger som er løsningen framover, ikke de andres. Hvilke ideer hos FrP er det som er så nye og spenstige at de skiller seg ut som en potensiell samarbeidspartner i forhold til Ap og SV?
Poenget var at soslibsteinr tok til orde for eit samarbeid til venstre fordi sosialismen hadde så mange gode løysingar for tida. Det premisset er eg usamd i, uansett samarbeidsdiskusjon.
Eg opplever for øvrig både SV og Frp som parantesar her – det er AP eller Høgre som er dei interessante (og toneangjevande) partnarane i eitkvart samarbeid til hhv venstre eller høgre.
@Kjartan
Hvor får du dette fra ????
“Poenget var at soslibsteinr tok til orde for eit samarbeid til venstre fordi sosialismen hadde så mange gode løysingar for tida.”
Poenget var at når Sv kan utføre slike kapitalistiske grep som under finanskrisen, og Frp idag fronter gratis skolemat, kan ingen si hva morgendagen bringer.
Hvem hadde trodd for 6 mnd. siden at Frp skulle bli 10% parti ?
Helt greit og si at man ikke liker politikken deres, men et evt. forbud mot samarbeid er helt på jordet etter min mening.
Du må også vise meg ett innlegg hvor jeg støtter de sosialistiske løsningene.
Men jeg har mange felles standpunkt som dem på omr. som miljø/LoVe, narkotika/ruspolitik, innvandring/ integrering, deler av den økonomiske politikken, sosial velferd osv.
Men det er ikke det samme som og mene at de har de GODE løsningene, men det har IKKE de borglige partiene heller.
Høyre er vel ikke ett miljøparti, og hvor er de sosiale antennene. Får du da Frp på toppen av det, tror jeg faktisk Ap ligger mitt hjerte nærmere pr idag. Men muligens ikke neste uke.
Mulig du husker denne tråden?
“Ikke mye som provoserer meg mer en og bli kalt FRPèr.
Jeg støtter ikke sosialistiske velferdsløsninger.
Kort forklart.
Når du gjør mennesker til mottaker, tar du også noe fra dem !!!!
Kan du kreve noe fra felleskapet, må felleskapet kunne kreve noe tilbake.
Er du husløs gir jeg deg tak over hode, men jeg kjøper ikke bolig til deg.
Er du trygdet/ sosialmotaker pga. psykiske prob. rus, skoletaper osv, gir jeg deg trygd mot behandling, utdanning, osv.
Ikke til evig stigmatisering, passivisering med sosialismens økonomiske utjevning.
Er du barn av foreldre med lav betalingsevne gir jeg deg frikort til idrett, kultur osv. Ikke mer penger til foreldrene.
Foreldrene vil få hjelp, utdanning, behandling for å jobbe seg ut av “fattigdommen”.
osv,osv,osv
Når det gjelder pengebruk er nok du og V nermere FRP en meg men jeg vet bedre en og kalle dere Frp`ere.
Offentlige “trygder” stønader skal gå til vanskligstilte, ikke til priviligerte 100% mennesker med høy lønn, utdanning, ol.
Hadde jeg trodd på global økonomisk vekst de neste 10-20 årene kunne også jeg brukt penger som en full sjømann.
Jeg tror ikke på total kolapps i verdensøkonomien men jeg tror vi får oss en skikkerlig økonomisk ørefik.
Dette vil trolig føre til symptomer av Hollandsyken og i verste fall tømme oljefondet om man skal spyle penger inn i velferdsystemet til priviligerte 100% mennesker, og gi alle som vil komme hit fra EØS og resten av verden de samme rettigheter som selvstendig næringsdrivende.
Man bygger ikke ett bærekraftig samfunn på att alle får offentlig støtte.”
Dette er ett av mange innlegg hvor jeg kritiserer dagens sosialistiske systemer.
Bolig, narkotika, integrering, fengsel/ justis, krig osv, osv, er andre omr. hvor jeg i det minste har prøvd med alternative løsninger.
Gode er de nok ikke, men blant de få her på liberal.no
Hele tråden :
http://liberal.no/2011/09/navnebytte-for-venstre-og-taktiske-stemmer-pa-tide-a-tenke-i-nye-retninger/
Dette var så fjåsete at jeg måtte svare. God natt.
@soslibsteinr
Orsak om eg tok feil, men det var slik eg tolka det du skreiv i innlegget ovanfor. Eg hugsar nok ikkje alle innlegg du har skrive før. Men eg er samd i det du skriv i innlegget du viser til.
Lysbakken er påtroppende leder og har jo offentlig tatt avstand fra væpna revolusjon, noe han tidligere var for. Likevel er utgangspunktet såpass grovt og lenger i totalitær retning enn det Halvorsen var at i hvert fall jeg ikke vill karakterisere det til at de beveger seg i borgerlig retning. Heldigvis taper de oppslutning
Pointet burde vel være å være del av løsningen, ikke del av problemet…