Jeg mener at det å forhindre folkemord og prøve å stoppe konflikter bør være et mål, selv om det kan føre til regimeforandringer. Så kan man jo diskutere måten dette blir gjort på. Det er helt klart rimelig å stille spørsmål ved hvor mange som blir drept ved å tillate folkemord i andre land og ved å intervenere. Da bør man også skille mellom sivile og militære dødsfall. Hvorvidt det skal bli et regimeskifte bør være opp til befolkningen selv. Gjennom frie valg med internasjonale observatører og full pressefrihet. Da kan folket hvis det ønsker gå tilbake til diktatur.

“Venstres mål er at vi får en borgerlig regjerng etter valget i 2013. Vi kan sammarbeide med alle de 4 ikke-sosialistiske partiene så lenge vi får gjennomslag for vår politikk. Dersom forhandlingene ikke fører frem må også Venstre som sentrumsparti kunne sammarbeide med Arbeiderpartiet”.

Da lukker man ingen dører, men avklarer at Venstres prioritet som et borgerlig parti er en borgerlig regjering. Venter man helt til landsmøtet i 2013 er jeg redd man får for dårlig tid til å kommunisere budskapet. Venstre vil fort gå i samme felle igjen, og oppfattes som vinglete.

Hvis vi innfører rettigheter for arbeidere, så blir det som regel større risiko å ansette folk som ikke har full kapasitet. Det er svært mange av rettighetene som virker ekskluderende i samfunnet og Norge har ekstremt mange trygdede. Minstelønn som vi i Venstre har foreslått er helt feil, det vill bidra til å utelukke flere. Det vill utelukke de som jobber med lavere tempo. Å utelukke de kan skade innovasjonsevnen i landet. I tillegg til de menneskelige kotnadene vi har av å utelukke visse typer mennesker fra jobb. De med nedsatt kapasitet kan få prøve seg gjennom vikrabyråer i dag. Hvis man lemper risikoen over på vikarbyråene, så øker prisen på den slags arbeidskraft ut til bedriftene. Igjen risikerer man å utelukke folk som ikke har full kapasitet med arbeiderrettigheter. Det samme gjelder tiltak mot sosial dumping. Det er igjen tiltak som rammer de fattigste som ikke får lov til å komme fra andre land for å jobbe her. Det gagner nordmenn med jobb og de fra utlandet som har fått jobb her. Det ødelegger for de som ikke får jobb på grunn av høyere kostnader. Det hele skaper mer forskjeller og går i tilleg hardest ut over de som har det verst.

Med borgerlønn som basis så går man mot et gjennomført liberalt velferdssamfunn. Da slipper man konkurrere med fagbevegelsen og sosialisteme om samme type løsninger. På sikt kan borgerlønnen økes og en del gå til valgfri helseforsikring.

Med borgerlønn så lønner det seg for alle å jobbe og ledigheten synker. Vi må også huske at med lav ledighet så trengs ikke arbeidsrettigheter, arbeidsgivere konkurrerer om å tilby best betingelser for å tiltrekke seg arbeidskraft.

Marginalskatten i Norge er nok langt høyere enn 45%. Inkluderer du arbeidsgiveravgift, MVA og særavgifter bikker vi lett 70%. Det totale skattenivået som andel av BNP ligger rundt 45%. Det er bunnfradraget som gjør at vi får en progressiv beskatning. I 2011 er bunnfradraget på 43600kr og 87200 for enslige forsørgere.

Skal man regne på hva borgerlønn koster så er det nettoeffekten som er interessant. Da får man trekke fra innbesparinger i sosialstønader, tilsvarende kutt i andre stønader, saksbehandling hos NAV, innbesparinger i forhold til at det blir lønnsomt å jobbe fra første krone og økte skatteinntekter på grunn av bortfall av bunnfradraget.

Dersom man skal diskutere kostnadene men større borgerlønn, så trenger man i tillegg å trekke fra flere stønader, som stipend, deler av minstepensjonen, deler av trygd, kunstnerlønn, kulturstøtte og annet. Nå tror jeg også at det er litt tidlig for dette (uten å ha regnet på det), vi får jo begynne et sted og dessuten er det som både du og jeg skriver vanskelig å dekke inn mer gjennom skatter.

Borgerlønn har vært diskutert i 500 år. Hva slags rusmidler de har brukt under tiden har nok variert. John Stuart Mill er vell den mest kjente av de liberale tenkerne som skrev om dette for 150 år siden. Det er visst nok først de 30 seneste årene at saken har begynnt å bli diskutert. For at borgerlønnen skal bli reell så må den jo kunne dekkes inn. Jeg mener at en “halv” borgerlønn på 1G kan diskuteres som et realistisk alternativ i dag uten å øke skattetrykket.

Ja, Venstre har mye felles med Frp, men ikke innen miljø og innvandring. Så hvordan hadde en slags kreativ problemløsning sett ut i en slik konflikt?

Miljø. Her har regjeringen gjort svært lite. Frp har også beveget seg fra å kommunisere at de ikke vill at Norge gjør noe for klima og miljø som andre land ikke er med på til å snakke om at de ikke vil gjøre noe som skader norsk konkurransekraft. Fortsatt virker de mest interessert i internasjonale avtaler og mindre interessert i at vi i Norge skal gjøre mer enn andre. Likevel. Hvis man bruker oljepengene på klimatiltak? På en måte som ikke driver kronekursen eller inflasjonen? I saker om bompenger vill de skjerme barnefamilier med dårlig råd som er avhengig av bil. De er også opptatt av bilen som et verktøy for personlig frihet. Det nye er at vi begynner å få tilgang på fungerende elbiler. En annen nyhet er at utredninger om lyntog viser at de ikke er miljøvennlige eller lønnsomme i Norge.

Innvandring. Her har regjeringen strammet inn veldig. Så forskjellen er blitt mindre. Frp snakker også mindre om innvandring. Likevel, det gjenstår en del. Det finnes også fortsatt reelle utfordringer med innvandringen til Norge. Bedre språkkunnskaper har vært etterspurt av både Venstre og Frp og delvis imøtegått av regjeringen. Samtidig har Frp kuttet i sitt budsjett for integrering.

Hva gjelder asylpolitikk har Frp en plan om fremskutte leir, som skal kunne gi kapasitet til å hjelpe flere enn i dag og få færre inn i Norge. Her kan man kanskje gå med på dette hvis mange nok som har behov får komme inn, vi tilrettelegger for kapasitet til å ta dem inn og flere totalt enn i dag får asyl.

På budsjett til integrering tror jeg at man potensielt har minst motstand hos Frp. Arbeidsinnvandring har Frp generelt vært mer positive til. Så har vi dette med islamofobi, mye er irrasjonell frykt, men noe er begrunnet. Mohyaldeen Mohammad er den første islamske ekstremisten som blir tatt på alvor nå etter drapstruslene mot statsministeren, tidligere har jo Krekar som har stått bak massakere på sivile og terrorisme fått gå fri i Norge. Ekstremister som dette er med på å skape frykt. Dette er noe man må ta på alvor, samtidig som man må passe seg for å diskriminere. Uansett er det mye å diskutere og forhandle om i spørsmål som dette hvis et regjeringssamarbeid skulle bli aktuelt.

Stortingsrepresentant Torbjørn Isaksen (H) skriver i Dagsavisen mandag 17.oktober om tilstanden for trygdeNorge. Han påpeker at utviklingen i arbeidsmarkedet fra 1980-90 årene har ledet til trygding, og at unge i større grad uføretrygdes i dag. Høyre ser dette som en stor utgiftspost i den rødgrønne regjeringens Statsbudsjett for 2012, og ønsker det redusert. Dagsavisen forteller 13.oktober at 1,5 millioner norske borgere nå er trygdet, og at 600 000 uføre er i arbeidsfør alder. 70 000 av disse prøver aktivt i dag å komme i arbeid kombinert med trygd.

Den rødgrønne regjeringen har lansert IA-avtalen som gir rettighet til å komme i arbeid fra trygd, men det er lite effekt av loven da det ikke er arbeid å få. Arbeid-og Inkluderingsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) uttalte i høstens spørretime fra Stortinget at NAV er styrket med flere saksbehandlere for å prioritere unge uføre til tiltak. Det synes som at den rødgrønne regjeringen totalt har mislyktes med å gi folk lønnet arbeid.

Venstre har en ganske annen strukturell løsning for trygd og arbeid i Norge. Utgiften til den enkelte trygdemottaker utgjør ikke den største økonomiske belastning på Statsbudsjettet, og det er ikke der penger bør spares. Trygdeinntekten er dessverre svært nødvendig for hver enkelt mottaker av trygd. Det enorme byråkratiet rundt trygdespørsmål utgjøres av helsepersonnell og NAV-saksbehandlere. Det er disse ansatte som stort sett utgjør de største trygdeutgiftene over Statsbudsjettet, samt de gigantiske nye NAV-bygg omkring i landet. Løsningen for Venstre er programfestet, og kalles borgerlønnprinsippet. Det går ut på et høyt bunnfradrag i selvangivelsen som Staten garanterer som minsteinntekt. Borgerlønnrettigheten tenkes gitt til alle norske borgere over myndig alder, og kan taes ut etter behov og ønske. Det er vesentlig at den Grunnlovfestete rett til arbeid blir mulig for alle, og at den inntekt den enkelte har utover borgerlønnen beskattes progressivt. Med en slik ordning vil IA-avtalen enklere kunne effektueres.

Dersom Stortingsrepresentant Torbjørn Isaksen i Høyre hadde greid å fremskaffe arbeidsplasser nok, ville mye være vunnet. Venstre sin trygdereform utgjør en avbyråkratisering av NAV-systemet, og garanterer at trygdemottakere ikke mister pensjonen sin på sikt. Det norske samfunn er totalt forandret i løpet av de siste 20-30 år, og konsekvensene bør være å reformere hele trygdeordningen til noe bedre for alle.

Sverre J.Aune
Medlem i Venstre