Konservative, katolikker og ytre høyre i Polen

 
Polsk kirke.png
 

Det nasjonalkonservative og høyrepopulistiske Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) har sittet ved makten i Polen siden 2015. Partiet ønsker seg en nasjonal ensretting ved hjelp av den katolske kirken, historisk sett den sterkeste sosiale institusjonen i Polen.

De nasjonalkonservative velgerne består i stor grad av unge mennesker og folk med lav inntekt i den østlige delen av landet. I følge statsminister Mateusz Morawiecki, søker PiS å bygge en inkluderende økonomi som skal forbedre innbyggernes levestandard. Regjeringen ønsker å styrke velferdsstaten og har satt i verk tiltak for å øke antall barnefødsler gjennom det såkalte “500+”-programmet som gir alle familier 500 zloty i måneden for hvert ekstra barn de får utover det førstefødte. (500 zloty tilsvarer ca. 120 euro.)

Den økonomiske politikken har gitt partiet økt oppslutning, spesielt blant innbyggere med lav inntekt. Den økonomiske veksten har steget fra 3,7 % i 2010 til 5,2 % i 2017. Rundt fire millioner polakker har blitt løftet ut av fattigdom. Landet tiltrekker seg utenlandske investorer og har nylig fått status som utviklet økonomi.

Utover den økonomiske politikken søker PiS å omforme det polske samfunnet i mer nasjonalistisk og autoritær retning. Den katolske kirkens støtte til regjeringen forklarer noe av grunnen til partiets popularitet.

Til tross for forsøk på å vestlig-gjøre landet under regjeringstiden til Borgerlig plattform, det pro-europeiske og liberalkonservative partiet, er Polen fortsatt et av de mest katolske landene i verden i henhold til antall døpte personer, antall aktive kirkegjengere og selverklærte praktiserende katolikker (86 prosent av innbyggerne er selverklærte katolikker og 36,7 prosent går regelmessig i kirken).

Den polske katolske kirken har overlevd forsøk på sekularisering fra kommunistregimet i etterkrigstiden og på nytt under sekulariseringsbølgen som fulgte i kjølvannet av kommunismens kollaps. Kirkens sosiale rolle under kommunistregimet, pave Johannes Paul den andres popularitet og den sterke rollen den katolske kirken har i folks nasjonale bevissthet er blant forklaringene på kirkens sterke posisjon i det polske samfunnet.

For folk i Polen er katolske verdier og kristen moral en viktig del av hverdagslivet. Dette medfører et tradisjonelt syn på slikt som homoseksualitet, abort, barmhjertighetsdrap og narkotika.

I en slik setting av religiøst motivert konservatisme har PiS utnyttet seg av den voksende misnøyen i befolkningen forårsaket av de frigjørende framstøtene til Borgerlig plattform, spesielt i forhold til følsomme saker som abort, LHBT-rettigheter og migrasjon. PiS har alliert seg med kirken og høyreorienterte ungdomsgrupper og framstilt seg som en forsvarer av den rette tro mot angivelige angrep fra europeiske liberalere og muslimer.

Den polske regjeringen nektet å ta i mot flyktninger fra muslimske land og åpnet heller grensene for flyktninger fra Donbass-regionen i Ukraina. Regjeringen har også politisert rettsvesenet og økt den statlige kontrollen med nasjonale medier.

PiS gir sin støtte til kjernesaker for ytterliggående partier på høyresiden slik som Den nasjonale bevegelsen og De polske familiers forbund. Blant disse sakene er nulltoleranse i forhold til kriminalitet, forsvar for katolske verdier og en gjenreising av polsk patriotisme. Som følge av dette har PiS økt sin oppslutning blant viktige velgergrupper og svekket partier til høyre for seg selv.

PiS har alliert seg med den katolske kirken i kampen mot såkalt ideologi og mot det de kaller islamiseringen av Europa. Da Borgerlig plattform styrte landet høstet den daværende regjeringen kritikk fra den katolske kirken som mente tradisjonelle familieverdier sto for fall grunnet spredningen av homoseksualitet.

Da PiS tok over styringen av Polen endret situasjonen seg. Noe av det første president Andrzej Duda gjorde da han kom til makten var å legge ned veto mot en ny lov til hjelp for transkjønnede i Polen.

Til tross for at pave Francis den første har uttrykt sin støtte til flyktninger verden over, støtter den katolske kirken i Polen regjeringens asyl- og innvandringspolitikk. Høsten 2017 ga den katolske kirken og høyreorienterte grupper sin støtte til en kampanje kalt ”Rosenkrans på grensen”. Dette var en omfattende offentlig bønneaksjon som rundt en million mennesker tok del i, organisert i over tre hundre kirker og rundt fire tusen ”bønne-soner” langs den tre hundre mil lange grensen. Aksjonen ville frelse Polen og manet til kamp mot sekularisering og islamisering.

I tillegg til sin fremmedfiendtlige retorikk, har forsøk på å ta kontroll over rettssystemet og mediene økt konfliktnivået mellom den polske regjeringen og Den europeiske union. Europakommisjonen bragte landet inn for Den europeiske domstolen som slo fast at rettsreformen i Polen er i strid med sentrale rettsstatsprinsipper og må rulles tilbake. De polske overtredelsene utløste for første gang artikkel 7 i EU-traktaten.

Den omstridte reformen tredde i kraft for rundt ett år siden og har høstet kritikk fra opposisjonspartier i Polen og fra Den europeiske union som mener den undergraver maktfordelingsprinsippet og domstolenes uavhengighet. 

Freedom House har, i en omfattende rapport, kritisert den polske regjeringen for å undergrave pressefriheten i landet. Kort tid etter at PiS kom til makten byttet de ut ledelsen i de offentlige eide TV- og radio-kanalene med folk som er lojale mot partiet. Målet var å omvandle de til propagandakanaler for myndighetene og ”avpolitisere” det PiS så som liberale og venstreorienterte medier.

Til tross for det politiske skiftet i mer autoritær retning er PiS fortsatt svært populært i Polen, noe vi kan se av meningsmålinger og av lokalvalget i fjor.


Artikkelen er redigert og oversatt til norsk av liberal.no. Bildet er tatt av Anton Mentii og er redigert av liberal.no.

Demokrati - 21. mai 2019 - Emanuel Pietrobon