Stormaktsspill om Venezuelas framtid

 
Putin og Trump.png
 
 

Det innenrikspolitiske dramaet som utspiller seg i Venezuela er komplisert nok. To personer utgir seg for å være landets president, men ingen av de er i stand til å kvitte seg med sin motstander. Samtidig er landet inne i sin verste økonomiske krise (i fredstid) i sin moderne historie.

På toppen av det hele er det en rekke utenlandske aktører med stor interesse for hva som vil skje med en statsmakt som kontrollerer de største oljereservene vi vet om i verden. Så sent som i går trappet USA og Russland opp sin retorikk og kritiserer hverandre for innblanding i konflikten.

Russland støtter den vaklende og autoritære lederen Nicolás Maduro, mens USA støtter opposisjonslederen Juan Guaidó, som myndighetene i Washington og flere andre demokratiske land anerkjenner som Venezuelas provisoriske president.

Her er en oversikt over de viktigste eksterne aktørene i den venezuelanske krisen; aktører som i siste instans kan bestemme hva som blir utfallet av konflikten.

Russland

Myndighetene i Moskva har milliarder av dollar plassert i lån og energikontrakter i Venezuela som de ønsker å beskytte eller bruke som forhandlingskort med det regimet som eventuelt måtte følge Maduros avgang.

Viktigere for russiske myndigheter er prinsipielle innvendinger mot amerikansk-ledete regimeendringer rundt om i verden. Russerne ser situasjonen i Venezuela som en gylden mulighet til å gjøre livet surt for amerikanerne — ikke ulikt det de gjorde i Syria. Dette er en konflikt der amerikanerne er usikre på hvor mye de vil involvere seg. Russland har på sin side sendt tropper til landet. Myndighetene i Moskva vil ikke nødvendigvis støtte Maduro, men vil insistere på å påvirke den prosessen som følger presidentens eventuelle avgang. 

Cuba

Myndighetene i Havana støtter regimet i Caracas av ideologiske grunner, men også av rent praktiske grunner: Fri frakt av venezuelansk olje er fortsatt en avgjørende livredder for den kubanske økonomien. Som gjenytelse har kubanske myndigheter i en årrekke sendt leger, lærere og etterretningsoffiserer som støtte til sine sosialistiske sjelefrender i Caracas. Hvis Maduro må gå av, vil flyten av olje stoppe opp, noe som kan sette den statsstyrte kubanske økonomien i fare.

USA

Kalde krigere av den gamle skolen, som den nasjonale sikkerhetsrådgiveren John Bolton, øyner muligheten til å velte et viktig sosialistisk regime og til å legge press på de evigvarende fiendene Cuba og Nicaragua, som er avhengige av Venezuelas olje for å overleve.

Det er også innenrikspolitiske årsaker til USAs involvering: Trump ønsker å sikre seg stemmene til konservative kubanske og venezuelanske velgere i Florida, en avgjørende vippestat i presidentvalget neste år. En strategi er å framstå som tøff mot Maduro, en annen å kalle demokratenes planer om et utvidet sosialt sikkerhetsnett for ”sosialisme slik de har i Venezuela”.

Kina

For ti år siden var Venezuela det landet i Latin-Amerika som mottok mest penger fra Kina i form av lån og investeringer. Myndighetene i Beijing har kuttet ned på denne pengestøtten de siste årene etter som Maduros politikk har ødelagt økonomien og uthulet oljeproduksjonen — den viktigste sikkerheten regimet har stilt for lån fra Kina.

Kinesiske myndigheter støtter fortsatt Maduro mot det de ser som et illegitimt amerikansk-ledet forsøk på å styrte ham. Men Kina har etter sigende også sendt ut følere til folkene rundt Guaidó, og han har eksplisitt bedt om Kinas støtte. Kina vil forsikre seg om at de kan få tilbake pengene de har lånt til Venezuela og har en pragmatisk tilnærming til hvem som styrer landet.


Artikkelen sto opprinnelig på trykk hos GZERO Media og er oversatt til norsk av liberal.no. Bildet er tatt av Jørgen Håland og er redigert av liberal.no.

Geopolitikk — 7. mai 2019 — Alex Kliment