Demokratisk valgmaraton

 
Bernie Sanders.png
 
 

Med over 400 dager til det amerikanske presidentvalget kjemper fortsatt 20 kvinner og menn om å bli den demokratiske kandidaten i det som trolig er tidenes mest mangfoldige nominasjonskamp. Aldersspennet strekker seg fra 37 år gamle Pete Buttigieg til 77 år gamle Bernie Sanders, og kandidatene kommer fra ulike etniske og kulturelle bakgrunner. Dette er også første gang flere fremtredende kvinner har en reell mulighet til å vinne nominasjonsvalget.

Av de ti kandidatene som har kvalifisert seg til deltakelse i den demokratiske debatten som avholdes i Houston i kveld, er det kun tre som har oppslutning på over 10 %. Blant disse er den foreløpige favoritten Joe Biden, som var Obamas visepresident gjennom åtte år. På en delt andre plass finner vi senator Bernie Sanders, som skapte stor entusiasme blant unge velgere ved forrige presidentvalg, og senator Elizabeth Warren, som har seilet opp som en sterk utfordrer av Sanders, siden de begge appellerer til mange av de samme velgerne.

Felles for de tre kandidatene er at de er alle hvite og over 70 år. De representerer derfor neppe noe brudd med den sittende administrasjonen hva gjelder hudfarge og alder. Kjønnsmessig ville det derimot ha vært historisk om Warren skulle vinne.

Det er i det hele tatt historisk at så mange sterke kvinnelige presidentkandidater stiller til nominasjonsvalget. Hvorvidt noen av dem kan slå president Trump er et annet spørsmål - og spørsmålet om valgbarhet har vært et hett og omdiskutert tema blant velgere og kommentatorer så langt i nominasjonskampen.

Det at så mange sterke kvinner stiller som presidentkandidat kan sees som fortsettelsen av det historiske midtvalget i 2018 der kvinner vant et rekordstort antall seter i Kongressen og ble guvernører og andre folkevalgte på delstatsnivå.

Elizabeth Warren (70) har gjort seg bemerket under valgkampen med at hun “har en plan for alt”. Hun vil ettergi studiegjeld, gjenoppbygge middelklassen, reformere rettssystemet, forbedre helsesystemet, bekjempe korrupsjonen i Washington og satse på ren energi. Hun la nylig fram en klimaplan som foreslår å bruke tre tusen milliarder dollar i løpet av de neste ti årene for å bekjempe menneskeskapte klimaendringer.

Les hva Jeffrey Sachs skriver om klimakampen  

Lenger ned på listen over kandidater finner vi Kamala Harris (54). Hun er tidligere statsadvokat i California og forkjemper for reform av rettssystemet. Hun har også en særegen etnisk bakgrunn med foreldre fra Jamaica og India. Harris gjorde det godt i den første demokratiske debatten etter at hun gikk hardt ut mot frontkandidaten Joe Biden, men har siden ikke klart å følge opp med en tydelig politisk agenda og har derfor falt igjen på meningsmålingene.

Amy Klobuchar (59) har markert seg som en pragmatisk tilhenger av Obamas viktigste kampsaker, som helsereform og klimatiltak, og er historiens første kvinnelige senator fra Minnesota. Hun fremstår som en særdeles anstendig og velformulert politiker, men det virker ikke som om hun har det ekstra som skal til for å vinne verken nominasjonskampen eller selve presidentvalget.

Tulsi Gabbard (38) fra Hawaii er den første hinduistiske representanten i Kongressen. Hun er major i den hawaiiske nasjonalgarden og har vært utstasjonert i Irak og Kuwait. Blant hennes kjernesaker er ønsket om å begrense USAs rolle i konflikter utenlands og trekke ut amerikanske styrker fra Afghanistan. 

Marianne Williamson (67) er kjent som Oprah Winfreys åndelige rådgiver, bestselgende selvhjelpsbokforfatter og nå også presidentkandidat. Hun snakker om kjærlighet og åndelighet som viktige krefter i politikken og mer konkret vil hun kjempe for erstatningspenger til etterkommere av slaver, utdanningsreform og våpenkontroll. 

Foruten det sterke innslaget av fremtredende kvinnelige politikere i nominasjonskampen opp mot presidentvalget i 2020, finner vi også flere interessante mannlige kandidater som kanskje best kan beskrives som et frisk pust i det ellers noe forgubbede politiske landskapet i USA.

En særegen kandidat er den åpent homofile Pete Buttigieg (37) som er ordfører av den lille byen South Bend i Indiana og som snakker åtte ulike språk, blant dem norsk som han lærte seg for å kunne lese norsk krim på originalspråket. Som den yngste kandidaten, bygger han kampanjen sin på at det er på tide med et generasjonsskifte på ledernivå i USA.

Beto O’Rourke (46), også en relativt ung og lovende politiker, fikk nasjonal oppmerksomhet da han nesten slo Ted Cruz i senator-valget for tradisjonelt republikanske Texas i 2018. Beto ble det knyttet stort håp til, spesielt blant yngre velgere, men det ser ut til at Buttigieg har klart å innta posisjonen som den unge og friske kandidaten mens O’Rourke ikke har klart å komme seg over 2 % oppslutning på meningsmålingene. 

I andre enden av aldersskalaen blant de mannlige kandidatene finner vi den 77 år gamle Bernie Sanders som skapte stor entusiasme blant unge demokratiske velgere ved nominasjonsvalget i 2016. Sanders beskriver seg selv som demokratisk sosialist (men kan vel kanskje heller kalles sosialdemokrat i europeisk kontekst) og er forkjemper for en rekke viktige saker, som universell helseforsikring, offentlig finansiert høyere utdanning og klimakamp.

Bør demokratene stille Trump for riksrett?

I 2016 var Sanders klart den mest progressive stemmen blant de demokratiske presidentkandidatene, men denne gangen er det flere progressive politikere med i kampen. Spesielt Elizabeth Warren appellerer til mange av velgerne som støttet Sanders ved sist valg. Han mangler muligens en klar motstander slik han hadde i Hillary Clinton og har slitt med å posisjonere seg på en god måte i nominasjonskampen. 

I samme enden av aldersskalaen som Sanders finner vi favorittkandidaten, i hvert fall så langt, 76 år gamle Joe Biden. Han er neppe noen kontroversiell figur og matcher den sittende presidenten både hva gjelder kjønn, alder og etnisitet. Politisk har han posisjonert seg som den moderate kandidaten med vilje til å jobbe både med republikanere og demokrater for å få gjennomslag, samtidig som han med stor troverdighet fremmer de politiske seirene under Obama-administrasjonen som delvis sine egne.

Dette er den tredje gangen Biden stiller som kandidat i demokratenes nominasjonsprosess. Foruten å framstå som moderat, ønsker han også å framstå som den mest erfarne kandidaten og den mest valgbare kandidaten. “Onkel Joe” er utadvendt, karismatisk og generelt godt likt blant demokrater som i stor grad forbinder ham med den fortsatt veldig populære Obama.

Les om Trumps mislykkede migrasjonspolitikk

Biden har hittil ledet stort på meningsmålingene og mange demokrater mener at det ville være taktisk klokt å velge ham som presidentkandidat, da de ser ham som den mest sannsynlige kandidaten til å slå Trump. Biden vekker ikke like mye entusiasme hos velgerne som Sanders og Warren, som begge trekker et stort publikum ved offentlige opptredener.

Obama og Trump har vist oss at en president må vekke entusiasme hos velgerne. Det holder ikke at alle er enige om hvem som er den mest valgbare kandidaten hvis velgerne ikke bryr seg nok til å møte opp på valgdagen. På den andre siden kan det godt være at amerikanske velgere er klare for roligere politiske farvann etter fire år med den politiske orkanen Trump og at “onkel Joe” har den nødvendige autoriteten til å overbevise dem om at det er hans politiske erfaring som skal til for å vinne Det hvite hus tilbake.


Stine Møller Nilsen bor i Mexico City og har studert menneskerettigheter ved Universidad Iberoamericana samt samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Bildet er tatt av Vidar Nordli-Mathisen og er redigert av liberal.no.


USA 2020 — 12. september 2019 — Stine Møller Nilsen