Europeisk balansekunst

 
Balansekunst.png
 
 

Etter som relasjonen mellom USA og Russland har blitt mer konfliktfylt og handelskrigen mellom USA og Kina trappes opp, befinner Europa seg i en stadig mer utsatt posisjon. Som svar på denne utviklingen har europeiske ledere sett seg nødt til å endre sin tilnærming til USA, Russland og Kina. Men en hver endring i relasjonen til en av disse aktørene får konsekvenser for relasjonen til de to andre.

Det transatlantiske fellesskapet

Historisk har Europa og USA hatt nære bånd grunnet felles demokratiske verdier og normer. Med Trump har disse verdiene og det transatlantiske fellesskapet blitt satt på prøve. Ikke bare utfordrer den amerikanske presidenten liberale institusjoner og demokratiske normer på hjemmebane; han utfordrer også selve fundamentet for den internasjonale liberale orden.

Foruten å kritisere NATO og EU, har Trump trukket USA ut av både Parisavtalen og atomavtalen med Iran, to multilaterale avtaler som under den forrige presidenten ble sett som innledningen av en ny æra for det transatlantiske samarbeidet.

Trump har skiftet mellom å betegne Europa som en fiende og en viktig alliert. Og den amerikanske administrasjonen har innført toll på stål og aluminium fra Europa, noe som ytterligere undergraver samarbeidet.

Les hva Tor Frøytvedt Dahl skriver om rollen Den europeiske union kan spille i verden.

Noen europeiske ledere, slik som den franske presidenten Emmanuel Macron, har forsøkt og feilet i å utvikle nærere bånd til Trump-administrasjonen. Andre ledere, slik som den tyske forbundskansleren Angela Merkel, har rettet blikket mot andre land som potensielle samarbeidspartnere.

Kort sagt: Europa forsøker å finne veien i en stadig mer kompleks verden, og europeiske ledere forsøker å finne ut av hvordan de skal forholde seg til et mer proteksjonistisk og isolasjonistisk USA.

Tilnærming til Russland

Siden annekteringen av Krim-halvøya i 2014, har Europa behandlet Russland som en internasjonal paria. Ikke bare ble Russland sparket ut av G8, som siden har vært et G7; de europeiske landene har frosset ut Russland fra andre internasjonale organer, slik som PACE (Parliamentary Assembly of the Council of Europe).

Europas syn på Russland har den siste tiden endret seg. I sommer ble Russland gjenopptatt av PACE, noe som skapte reaksjoner blant andre medlemsland, ikke minst Ukraina. President Macron tok til orde for en tilnærming til Russland i sin årstale.

Les hva den amerikanske statsviteren Sheri Berman skriver om trusselen mot det liberale demokratiet.

Tyskland har gradvis tilnærmet seg Russland ved å gå videre med planer om å utvide kapasiteten til den nordeuropeiske gasslinjen (Nord Stream), noe som har møtt motstand blant andre europeiske land, siden dette kan øke russisk innflytelse over det europeiske energimarkedet.

Økte økonomiske forbindelser til Kina

Europa ønsker også å øke sine økonomiske forbindelser til Kina. Hver dag omsettes det for rundt en milliard euro i handelen mellom Kina og Europa, og i fjor utgjorde kinesiske direkteinvesteringer rundt 17 milliarder euro.

Det er ingen tvil om at Europa kan dra stor økonomisk nytte av økte økonomiske forbindelser til Kina, men europeiske ledere har ulike syn på hvordan man skal tilnærme seg Kina. Mens noen europeiske ledere kritiserer Kina for brudd på menneskerettighetene, forholder andre ledere seg passive i dette spørsmålet og er mer opptatt av fordelene ved Belte vei-initiativet.

Les hva Marius Gustavson skriver om trusselen mot det liberale demokratiet og den internasjonale liberale orden.

Mangelen på en samordnet front mot Kina kommer fra en mangel på strategiske tanker om hvordan man skal forholde seg til Kina som global aktør. Er Kina en handelspartner eller en konkurrent? På den ene siden byr Kina på store økonomiske muligheter. På den andre siden utgjør Kina en trussel.

Et vanskelig valg

Valget av Donald Trump som president i USA og britenes bestemmelse om å trekke seg ut av Den europeiske union (Brexit) har endret det geopolitiske bildet. De siste års utvikling har rokket ved hvem som er og bør være de europeiske landenes naturlige samarbeidspartnere og har tvunget Europa til å tenke nytt rundt veien framover. Mens alle de tre stormaktene forsøker å skyve EU i en bestemt retning, har Europa så langt stått i mot presset, både økonomisk og politisk.

Som følge av den geopolitiske utviklingen må Europa balansere mellom et tettere økonomisk samarbeid med Kina og bedre relasjoner med Russland samtidig som europeiske ledere forsøker å opprettholde de historiske forbindelsene til USA. Hvorvidt Europa vil være i stand til å bevare den nære relasjonen til USA vil tiden vise.


Gabriella Gricius er tilknyttet Public International Law & Policy Group og International Law Clinic ved Vrije Universitet i Amsterdam.

Artikkelen er skrevet for liberal.no og oversatt til norsk av Marius Gustavson. Bildet er tatt av Casey Horner og er redigert av liberal.no.

Geopolitikk — 19. september 2019 — Gabriella Gricius