Nullutslipp innen rekkevidde

 
windmill.png
 
 

Løsningen på menneskeskapte klimaendringer er endelig innen rekkevidde. Takket være store framskritt innen nullutslippsteknologi og bærekraftig matproduksjon, er det realistisk å stoppe verdens klimagassutslipp innen midten av århundret uten store ekstra kostnader og med store gevinster hva gjelder helse og sikkerhet.

Hovedutfordringen er tregheten i systemet. Politikere prioriterer interessene til fossilindustrien og det konvensjonelle jordbruket, enten fordi de ikke vet bedre eller er kjøpt og betalt av næringene.

Det meste av den globale oppvarmingen, i tillegg til luftforurensningen, kommer fra bruken av fossilt drivstoff; kull, olje og gass. Den andre vesentlige kilden til ødeleggelsen av miljøet er jordbruket, som medfører avskoging, overdreven bruk av sprøytemidler og metan-utslipp fra husdyr.

Energisystemet bør skifte fra de tungt forurensende fossile drivstoffene til ren nullutslippsenergi som vind- og solkraft. Og matproduksjonen bør skifte fra dyrefôr og husdyrhold til sunnere og mer næringsrike produkter.

En slik kombinert omforming av energisystemet og matproduksjonen vil få drivhusgassutslippene ned på et netto nullnivå rundt midten av århundret og deretter et netto negativt nivå ettersom karbondioksid blir gjenopptatt av skog og mark.

Nullutslipp ved midten av århundret, fulgt av negative utslipp, vil sannsynligvis sikre målet om maksimalt 1.5 grader celsius oppvarming sammenlignet med jordas førindustrielle temperatur. Det er illevarslende at oppvarmingen allerede har nådd 1.1 grader celsius, og at den globale temperaturen øker med rundt 0.2 grader celsius hvert tiår. Derfor må verden nå nullutslippsmålet senest i 2050. 

Skiftet i retning av renere energi vil forhindre hundre tusener dødsfall hvert år fra luftforurensning. Skiftet til et sunnere og mer bærekraftig kosthold kan forhindre ti millioner dødsfall i året

Grunnet fallende kostnader på sol- og vindkraft, samt gjennombrudd i lagringen av energi, er et lavkostskifte til ren energi nå mulig for alle jordas regioner. De totale kostnadene knyttet til fornybar energi, inkludert overføring og lagring, ligger nå omtrent på samme nivå som for fossile drivstoffer. Likevel får fossilindustrien fortsatt offentlig støtte, som følge av kull- og oljeindustriens påvirkning av politiske organer, samt manglende offentlige planer for fornybare alternativer.

Det viktigste vil være en massiv økning i tilgangen på elektrisk energi fra fornybare kilder, i hovedsak vind- og solkraft. Enkelte nedstrømsaktiviteter, som bilkjøring og oppvarming av hjemmene, vil bli elektrifisert. Tradisjonell industri, skipsfart, flytrafikk og landeveistransport vil ta i bruk rent drivstoff basert på fornybar energi, som for eksempel hydrogen og syntetisk metan. Samtidig bør gårdsbruk snu sin produksjon i retning av plantebasert mat.

I Asia blir det fortsatt oppført kullkraftverk og i Sørøst-Asia, Afrika og Brasil foregår det fortsatt omfattende avskoging. Disse aktivitetene utgjør en stor og unødig fare for klimaet, luftkvaliteten og ernæringsgrunnlaget. I USA fortsetter Trump-administrasjonen å fremme fossile drivstoff til tross for det enorme potensialet til amerikansk fornybar energi, nok et absurd trekk ved dagens utvikling. Absurd er også ønsket til Jair Bolsonaro, Brasils populistiske president, om å rydde og avskoge enda større deler av Amazonas.

Så hva skal vi gjøre?

Det viktigste nå er å vise myndigheter og næringsliv at endring er mulig. Nasjonale myndigheter bør utrede sine egne lands muligheter til å få slutt på klimagassutslipp før midten av århundret. Bedrifter og banker bør se nærmere på de teknologisk tiltalende mulighetene for ren, sikker energi- og matproduksjon.

En viktig ny rapport viser hvordan alle deler av verden kan legge om til vind-, sol- og vannkraft. Land som ligger lenger nord, slik som USA, Canada, de nordeuropeiske landene og Russland, har tilgang på mer vind enn landene i sør. Alle land kan skifte til elektriske biler og ta i bruk nullutslippsdrivstoff for landeveis-, skips- og flytransporten samt for sine fabrikker.

Dette skiftet vil skape millioner av flere arbeidsplasser enn jobbene som forsvinner i næringer som produserer og foredler fossile drivstoff. Selskaper som ExxonMobil og Chevron nekter å erkjenne det kommende skiftet av energisystemet, noe som kommer til å koste aksjonærene dyrt. Fortsatte investeringer i fossile drivstoff vil være tapt aktiva i framtiden.

Myndigheter og de som regulerer energisektoren bør kreve at all ny produksjon av elektrisitet skal skje uten netto utslipp. Etter hvert som elektrisitetsverk som benytter seg av fossilt drivstoff eldes og legges ned, bør de erstattes av ren og konkurranseutsatt energiproduksjon, for eksempel gjennom auksjoner for fornybar energi. Kina og India bør slutte å bygge kullkraftverk og kapitaleksporterende land som Kina og Japan bør slutte å finansiere kullkraftverk i andre deler av Asia, slik som Pakistan og Filippinene. 

Bedrifter i privat sektor vil konkurrere hardt om å få ned kostnadene på fornybar energi, inkludert strømproduksjon, energilagring og nedstrømsaktiviteter som bruk av elektriske kjøretøy, elektrisk oppvarming og elektriske komfyrer. Dette gjelder også det nye hydrogenmarkedet. Myndigheter bør sette utslippsgrenser og privat sektor bør konkurrere om å levere lavkostløsninger. Myndigheter og næringsliv bør sammen finansiere forskning og utvikling for å få ned kostnadene ytterligere.

Når det kommer til landbruket møter vi på mange av de samme utfordringene. Dersom Bolsonaro tror han kan få den brasilianske økonomien til å blomstre ved å avskoge enda større deler av regnskogen i Amazonas, for å åpne marken for kvegdrift og dyrking av soyabønner, bør han tenke seg om. Ytterligere avskoging vil isolere Brasil og tvinge matimportører til å slutte å kjøpe brasilianske matvarer, eller risikere en gedigen backlash blant globale forbrukere.

Matvareindustrien går nå i en annen retning. Den store nyheten er at Burger King har slått seg sammen med Impossible Foods for å tilby kundene sine plantebaserte burgere. Disse burgerne smaker akkurat som tradisjonelle burgere laget av oksekjøtt. Kombinasjonen av smart kjemi og plantebaserte ingredienser gjør at verdens burgerelskere fortsatt kan nyte smaken samtidig som de redder planeten.

Skiftet av energisystemet og matproduksjonen gjør at vi kan sikre energi til lave priser samtidig som vi kan nyte sunn og velsmakende mat uten å skade miljøet. Skoleungdom som streiker for klimaet har gjort leksene sine. Politikere som Trump og Bolsonaro bør gjøre sine lekser eller trekke seg unna.


Jeffrey D. Sachs er professor i bærekraftig utvikling og helsepolitikk ved Columbia University. Han er forfatter av bøkene The End of PovertyCommon WealthThe Age of Sustainable DevelopmentBuilding the New American Economy og A New Foreign Policy: Beyond American Exceptionalism.

Artikkelen sto opprinnelig på trykk hos Project Syndicate og er oversatt til norsk av Marius Gustavson. Bildet er tatt av Gustavo Quepón og er redigert av liberal.no.

Miljø — 22. mai 2019 — Jeffrey D. Sachs