Slovakia viser vei for et liberalt Europa

 
EU.png
 

De siste årene har vi sett populistiske partier vinne fram ved valg i Europa. Slovakia tok nylig en liberal vending etter at Zuzana Čaputová, en kvinnelig korrupsjonsjeger og politisk outsider, vant presidentvalget. Valgseieren representerer ikke bare et vendepunkt for Slovakia, den gir også håp til pro-europeiske og liberale krefter i hele Sentral- og Øst-Europa i møte med det forestående europeiske parlamentsvalget.

Slovakias Erin Brockovich

Čaputová er ikke bare Slovakias første kvinnelige president, men også den første kvinnelige presidenten i Sentral-Europa, en region som har sett få kvinner i sentrale maktposisjoner. Hun gjorde seg bemerket som jurist og miljøaktivist gjennom en vellykket grasrotkampanje rettet mot planlagt dumping av miljøavfall i hjembyen Pezinok. Dette ga henne tilnavnet Slovakias Erin Brockovich og i 2016 mottok hun den prestisjefylte Goldman Environmental Prize.

Čaputovás beslutning om å stille som presidentkandidat var delvis motivert av mordene på den undersøkende journalisten Ján Kuciak og hans forlovede Martina Kušnírová, en hendelse som sendte sjokkbølger gjennom Slovakia i 2018. Mordene utløste noen av de største protestene i landet siden demonstrasjonene mot kommunistregimet i 1989 og førte til at statsminister Róbert Fico måtte gå av. Den påfølgende etterforskningen fant forbindelser mellom han som hadde beordret drapene og fremtredende slovakiske politikere, inkludert den avgåtte statsministeren.

Et vendepunkt for Slovakia og regionen

Čaputovás kamp mot korrupsjon slo an på begge sider av det politiske spekteret og hun fikk over 58% av stemmene ved presidentvalget (i andre valgomgang) 30. mars i år. Valget av en kvinne, fraskilt mor, aktivist, politisk outsider og menneskerettsadvokat med et liberalt syn på LHBT-rettigheter og abort, kan tyde på skiftende verdier og holdninger i Slovakia.

Valgseieren er ikke bare et vendepunkt for Slovakia, men gir også håp til en region der nasjonalisme, euroskepsis og motstand mot innvandring har vokst de siste årene. Nabolandene Østerrike, Polen og Ungarn er preget av høyrepopulistiske partier. Čaputovás politiske synspunkter og holdninger står i sterk kontrast til statsledere som Viktor Orbán, men hun er ikke den eneste politikeren av sitt slag i regionen.

I Polen har Robert Biedron, en fremtredende LHBT-aktivist og den tidligere ordføreren i Slupsk, etablert et progressivt pro-europeisk parti som et alternativ til det høyreorienterte og regjerende Lov og rett-partiet. Det nye partiet som heter Wiosna (årstiden ”vår” på norsk) ble stiftet i starten av februar og stiller til valg for første gang ved det europeiske parlamentsvalget i mai. Partiet vil også jobbe aktivt for økt oppslutning fram mot det nasjonale parlamentsvalget til høsten.

I Ungarn har den liberale Momentum-bevegelsen søkt å bygge bro til andre opposisjonspartier for å opprette en samlet front mot Viktor Orbáns Fidesz

Kommunevalg i Slovakia, Polen og Ungarn, der opposisjonspartier står sterkt i flere av de store byene, kan signalisere en liberal trend og viser at landene i Sentral-Europa ikke er politisk ensrettede. Čaputovás valgseier kan også oppmuntre opposisjonspartier i Ungarn og Polen til å slå kreftene sine sammen i det kommende europeiske parlamentsvalget.

Liberal seier i Slovakia?

Det er likevel ikke sikkert at de slovakiske velgerne stemte på Čaputová fordi de ser på seg selv som liberale. Politiske kommentatorer har advart mot å trekke for klare konklusjoner i retning av hvor progressivt det slovakiske samfunnet egentlig er i synet på likestilling og kvinner i maktposisjoner.

Den første runden i presidentvalget viste også de mørkere sidene ved den politiske maktkampen i Slovakia. De to euroskeptiske og innvandringskritiske kandidatene—den konspiratoriske eks-justisministeren Štefan Harabín og ny-fascisten Marián Kotleba—fikk til sammen rundt en fjerdedel av stemmene.

Man kan hevde at Čaputovás suksess delvis stammer fra regjeringsslitasje ett år etter mordene på den slovakiske journalisten og hans forlovede—og delvis fra hennes egen valgkampanje, som framviste en autentisk, ærlig og empatisk politiker som ikke ville ta i bruk skitne triks eller aggressiv ordbruk rettet mot sine politiske motstandere. Hennes oppriktighet og politiske anstendighet virket samlende på et splittet folk.

Hva Čaputová kan bety for Europa

Čaputovás valgseier kan være grunn til jubel også i Brussel. Den nylig valgte slovakiske presidenten er klar i sine pro-europeiske holdninger. ”Mitt hovedmål er å skape endring i Slovakia og for Slovakia å være en pålitelig og forutsigbar partner for Den europeiske union,” kunne hun fortelle POLITICO i et intervju.

I forkant av valget har politiske kommentatorer sammenlignet Čaputovás framgang med framgangen til Emmanuel Macron i 2017—en politisk outsider som kom til makten gjennom en omfattende reform-agenda. I et gratulasjonsbrev, offentliggjort etter at det slovakiske valgresultatet var klart, oppfordret den franske presidenten henne til å støtte arbeidet med å reformere Den europeiske union.

Čaputovás valgseier har gitt ny vind i seilene til det sosialliberale partiet i Slovakia, Progresívne Slovensko (PS), og bedre utsikter fram mot det kommende EU-valget. PS vil stille lister i samarbeid med ”Tilsammen”-partiet (Spolu). I følge en meningsmåling har de to partiene doblet oppslutningen siden februar.

Hvis alt går som det skal vil PS sine kandidater ta del i Alliansen av liberale og demokrater for Europa (ALDE) mens Spolu vil bli medlem av Det europeiske folkeparti (EPP). Det blir i så fall første gang de to slovakiske partiene deltar i det europeiske valget.

På vei mot endring

Når Čaputová tiltrer i juni vil hun skrive under internasjonale avtaler, bli øverstkommanderende for militæret, utnevne dommere og kunne blokkere lovgivning fra parlamentet. Hun har også gitt løfter om å sikre rettssystemets integritet.

Men presidentrollen er i stor grad seremoniell i Slovakia. Den reelle makten ligger hos statsministeren. Og for å få gjennomslag for hennes politiske agenda må hun samarbeide med parlamentet som er dominert av SMER-DS. Hvis ikke risikerer hun å bli et symbol på et uforløst håp om endring.

Oppmerksomheten rettes nå mot parlamentsvalget som vil finne sted om et års tid og som vil vise om landet faktisk har beveget seg i en mer progressiv retning.

 

 

Katarina Kertysova kommer fra Slovakia og jobber med research og policy-analyse i Haag, Nederland. Artikkelen er skrevet for liberal.no og den er redigert og oversatt til norsk av Marius Gustavson.

Demokrati — 5. april 2019 — Katarina Kertysova