Den kommende krigen i Midtøsten?

 
Hånd.png
 
 

14. september ble saudiarabiske oljeanlegg angrepet, angivelig av iransk-støttede grupper, noe som resulterte i at halvparten av den saudiske oljeproduksjonen ble slått ut. Selv om denne hendelsen kom som et sjokk for folk rundt om i verden, er den kanskje ikke så overraskende for folk i Midtøsten — en region som har måttet venne seg til en stadig større grad av ustabilitet.

Striden mellom Saudi-Arabia og Iran er neppe ny. Iran er regionens ledende sjiamuslimske land, mens Saudi-Arabia ser seg selv som den ledende sunnimuslimske makten i verden.

Etter at Saddam Hussein ble fjernet fra makten i 2003, ble Irak i større grad dominert av den sjiamuslimske delen av befolkningen, noe som styrket Irans innflytelse og maktstilling i Midtøsten.

Les mer om den geopolitiske utviklingen her.

Situasjonen ble ytterligere tilspisset etter den arabiske våren som bidro til å destabilisere blant annet Syria og Jemen. Denne utviklingen styrket ytterligere stillingen til Iran. Regimet i Teheran har gitt sin støtte til den syriske presidenten Bashar al-Assad som har slått ned på sunnimuslimske opprørsgrupper, og i Libanon støtter Iran opprørsgruppen Hezbollah som kontrollerer væpnede paramilitære styrker.

Samtidig med Irans innblanding i andre land i regionen, har Saudi-Arabia ført krig mot Houthi-bevegelsen, en sjia-muslimsk opprørsgruppe som opererer i Jemen. Innblanding i borgerkrigen i Jemen har kostet saudierne mye, både politisk og økonomisk.

Da amerikanerne trakk seg ut av den iranske atomavtalen i 2018 endret incentivene til iranske myndigheter seg. De har siden vært villig til å trappe opp den tilspissede situasjonen. De tror president Trump føler seg presset til å løse konflikten med Iran uten å bli blandet inn i en ny krig i forkant av presidentvalget i 2020.

Les mer om det amerikanske presidentvalget her.

Hittil har ikke Saudi-Arabia og Iran vært involvert i direkte kamphandlinger med hverandre, men har i stedet gitt sin støtte til ulike grupperinger i Midtøsten som står på hver sin side i den regionale rivaliseringen. Men med det omfattende angrepet på saudarabiske oljeanlegg, som fant sted i september, virker det som om den regionale rivaliseringen kan bevege seg fra indirekte krigføring til regelrett krig.

Det er vanskelig å vite hvorvidt Iran og Saudi-Arabia vil dempe konflikten landene i mellom i tiden framover eller om situasjon vil tilspisses ytterligere. Den iranske presidenten Hassan Rouhani har sagt at han vil legge fram en fredsplan for regionen som spesifikt vil utelukke USA. Håpets koalisjon, som dette forslaget har blitt kalt, vektlegger hvordan utenforstående makter har brakt med seg problemer til regionen.

Houthi-opprørerne i Jemen har også tatt til orde for fred, og man kan alltids håpe at disse initiativene vil vinne fram. Det virker mer sannsynlig at Saudi-Arabia og Iran vil fortsette kampen om politisk dominans i regionen, men forhåpentligvis uten å gå til full krig med hverandre.


Gabriella Gricius er tilknyttet Public International Law & Policy Group og International Law Clinic ved Vrije Universitet i Amsterdam.

Artikkelen er oversatt til norsk av liberal.no. Bildet er tatt av Kunj Parekh og er redigert av liberal.no.

Geopolitikk — 25. september 2019 — Gabriella Gricius