Riksrett i USA: mulige konsekvenser

 
Donald Trump Mike Pence.png
 
 

Hvordan vil riksrett virke inn på Demokratenes valgkamp og hvilke konsekvenser vil riksrett få for amerikansk utenrikspolitikk?

Riksrettsprosessen mot Donald Trump har nå startet. Etterforskere vil forsøke å finne ut om han la press på den ukrainske presidenten for å fremskaffe informasjon som kan skade den tidligere visepresidenten Joe Biden — så langt Demokratenes ledende presidentkandidat — for å få hjelp til å vinne valget i 2020.

Dette er ingen god sak for Joe Biden. Sønnen Hunter satt i styret til Ukrainas største privateide gasselskap samtidig som faren Joe var Barack Obamas visepresident. Hunter skal etter sigende ha mottatt honorarer opp mot 50.000 dollar i måneden for sine tjenester.

For en god forklaring på hva riksrettsprosessen går ut på, klikk her.

Riksrettsetterforskningen vil nok vise at verken far eller sønn har gjort noe straffbart. Men selve saken vil kunne virke negativt inn på Joe Bidens mulighet til å vinne nominasjonsvalget, fordi den gir inntrykk av en potensiell interessekonflikt. Noen demokratiske velgere vil kunne sette spørsmålstegn ved hvorvidt Biden er en ærlig og oppriktig kandidat og se seg om etter andre presidentkandidater som de føler de kan stole mer på. Andre kan trekke den slutning at Biden ikke lenger er den personen som med størst sannsynlighet vil kunne slå Trump i selve presidentvalget. Uansett vil riksrettsprosessen kunne ødelegge for Bidens kandidatur.

Hvordan vil riksrett påvirke amerikansk utenrikspolitikk? Bill Clinton ble kritisert for å distrahere landets innbyggere da han beordret rakettangrep på Afghanistan og Sudan i august 1998, som svar på bombingen av de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania to uker tidligere, samtidig som han var under riksrettsetterforskning. Dette bør minne oss om at militære handlinger blir sett på med mistanke og skepsis dersom de finner sted når en president sliter politisk.

Noen tror Trump vil kunne iverksette et militærangrep — nettopp for å avlede oppmerksomheten fra riksrettsprosessen. Trump har ved flere anledninger uttalt seg negativt om amerikansk militær innblanding. Derfor virker det lite sannsynlig at han vil gjøre dette. Riksrett kan muligens trekke Trump i motsatt retning og gjøre ham mer villig til å finne kompromisser med noen av de landene han er i konflikt med.

Hva Trump er beskyldt for: klikk her for å lese brevet fra varsleren.

Trump har bygget imaget sitt rundt evnen til å lande store avtaler. Riksrett kan forsterke ønsket om å vise velgerne resultater i pågående konflikter, særlig den med Kina. En hver president som søker å bli gjenvalgt ønsker oppgang i aksjemarkedet. Avtaler som kan avdempe handelskonfliktene vil derfor være gunstig.

Det er noen som mener at riksrett kan bidra til å framskynde NAFTA 2.0. Det er mulig Demokratene i Kongressen vil ta initiativ til å stemme over handelsavtalen med Mexico og Canada (USMCA) for å vise at de bryr seg om andre ting enn bare riksrett.

Noen lands ledere kan ønske riksrett velkommen. Prosessen kan ta noe av oppmerksomheten til president Trump bort fra visse utenrikspolitiske spørsmål. Kinas president, Xi Jinping, er muligens glad for at den amerikanske presidenten er under press. Mexicos president, Andres Manuel Lopez Obrador (AMLO), kan puste lettet ut over at Trump vender sin oppmerksomhet bort fra Mexico og over på Demokratene i Kongressen. Europeiske ledere kan leve foruten trusler om toll og kritikk av NATO. Den politiske ledelsen i Iran vil fryde seg over Trumps frustrasjoner og håpe på en ny president etter valget i 2020.

Les mer om utviklingen i Midtøsten her.

Andre lands ledere kan reagere på motsatt måte. Kim Jong-un har satt pris på Trumps engasjement og vilje til å forhandle med Nord-Korea. Saudierne ønsker at Trump holder sitt fokus på utviklingen i Midtøsten og potensielle trusler fra Iran. Britenes statsminister Boris Johnson, Brasils president Jair Bolsonaro, og den israelske statsministeren, Benjamin Netanyahu, ønsker fortsatt støtte og Trumps personlige engasjement.

For Putin er riksrett en vinn-vinn-situasjon. Hvis riksrett styrker Trump på hjemmebane, beholder den russiske presidenten den eneste allierte han kan håpe på fra amerikansk hold. Hvis riksrettsprosessen lammer president Trump, kan Putin kose seg som tilskuer til kaoset som utspiller seg i USA.

Les mer om det amerikanske nominasjonsvalget her.

Men hva med Volodymyr Zelenskyj? Den ukrainske presidenten har mest sannsynlig et tøft år foran seg. Ukraina trenger politisk og økonomisk støtte fra USA for å stå imot Russland og for å styrke landets økonomi. Derfor er det viktig for Zelenskyj å bevare gode relasjoner til både Republikanere og Demokrater i USA. Samtidig vil han spille en sentral rolle i riksrettsetterforskningen av Trump. Med andre ord vil han føle seg presset av Trump til ikke å si noe som kan sverte presidenten og bli presset av Demokratene til å gjøre nettopp det.


Artikkelen sto opprinnelig på trykk hos GZERO Media og er redigert og oversatt til norsk av liberal.no. Bildet er fra History in HD og er redigert av liberal.no.

USA 2020 — 27. september 2019 — Willis Sparks