Trumps mislykkede migrasjonspolitikk

 
Innvandring.png
 
 

Folkestrømmen fra Sentral-Amerika har lenge stått høyt på president Trumps agenda. Både før og etter valget i 2016 argumenterte han sterkt for å bygge en mur langs den sørlige grensen og han har tatt til orde for kraftige innstramminger i innvandringspolitikken.

I fjor ble barn separert fra foreldrene sine ved grensen for å avskrekke migranter. I vinter brøt de føderale budsjettforhandlingene sammen på grunn av kamp om å bygge muren som presidenten har lovet velgerne sine. Og hittil i år har Trump truet med å kutte økonomisk hjelp til Guatemala, Honduras og El Salvador samt å stenge grensene mot Mexico for å få en slutt på migrantstrømmen. 

Til tross for hard retorikk og en strengere innvandringspolitikk, fortsetter folk å komme fra Sentral-Amerika. I april ble 109 000 migranter stoppet ved grensen til Mexico, det høyeste tallet på over ti år. Tallet viser til såkalte ”border apprehensions” og ”inadmissibles”, folk som søker asyl, men som får avslag, og folk som trekker sin søknad om adgang til USA.

kilde: www.cbp.gov/newsroom/stats/sw-border-migration

En farlig ferd

Hver dag forlater hundrevis av sentralamerikanere sine hjem i El Salvador, Honduras og Guatemala og tar fatt på den lange veien nordover gjennom Mexico med håp om et bedre og tryggere liv i USA. Reisen er ikke bare lang, men også farlig. Den kan by på stekende sol, kalde netter, sult og tørst. Migrantene møter også på menneskesmuglere og voldelige gjenger, og de blir utsatt for overgrep fra den meksikanske staten, representert ved militæret, det føderale politiet og lokale politimyndigheter.

De mange farene motiverer migrantene til å reise i større grupper og mange henger seg på de organiserte migrantkaravanene som med jevne mellomrom slanger seg fra Honduras, gjennom Guatemala og opp langs Mexico før de ender ved den amerikanske grensen i Ciudad Juárez eller Tijuana, to av verdens voldeligste byer.

Mexico gjør lite

Meksikanske myndigheter tar lite ansvar for migrantene, og tidligere regjeringer har pekt på at mesteparten av migrantene ikke er meksikanske, men kommer lenger sørfra.

De siste årene har sikkerheten økt ved Mexicos sørlige grense mot Guatemala. Det er bygget barrierer og blitt satt inn større ressurser for å sjekke at migrantene har papirene i orden, men det er ikke vanskelig å krysse grensen fra Guatemala og inn i Mexico utenfor de offisielle grenseovergangene.

Det er heller ikke noe godt system på plass for å ta imot migranter som skulle ønske å bli i Mexico. Det er kun fire kontorer i hele Mexico som behandler asylsøknader, ingen av disse befinner seg nær grensen og det er ikke noe fungerende apparat for å ivareta asylsøkere som venter på at søknadene deres skal bli behandlet.

Mexicos nye president, Andres Manuel Lopez Obrador (AMLO), har gitt uttrykk for at migrantene er velkomne til å reise gjennom landet og til å oppholde seg i Mexico. De første tre månedene etter at han tiltrådte ble 44 % færre migranter deportert fra Mexico, sammenlignet med de siste tre månedene før den forrige regjeringen gikk av.

Samtidig er AMLO under sterkt press fra USA for å demme opp flyktningstrømmen før den når grensen i nord. Dette presset har resultert i at noen migrantgrupper har blitt holdt tilbake sør i Mexico, mens USA har fått lov til å sende asylsøkere tilbake til Mexico, i påvente av at søknaden deres blir behandlet.

En mislykket migrasjonspolitikk

Trump-administrasjonen har forsøkt å trappe opp tiltakene rettet mot migrantstrømmene. Det har blitt vedtatt en avgift på 20 dollar per asylsøknad, og det er varslet hurtig DNA-testing for å avsløre hvorvidt folk faktisk er i familie når de søker asyl. 

I 2018 ble barn separert fra foreldrene sine ved grensen for å avskrekke migranter, noe som skapte sterke reaksjoner både i og utenfor USA. Dette var en del av “nulltoleransepolitikken” Trump-administrasjonen lanserte for å få ned antall migranter som søker asyl. I fjor sommer ble myndighetene beordret til å stanse denne praksisen og gjenforene de 2654 familiene som var berørt av separasjonspolitikken.

Kirstjen Nielsen, som var ansvarlig for denne behandlingen av barna, er Trumps sjette minister for rikets sikkerhet (Secretary of Homeland Security). Hun sa fra seg stillingen sin sist måned, angivelig fordi presidenten ikke synes hun var hard nok mot innvandrere.

Problemet til Trump er et som ingen mur kan løse: mesteparten av migrantene sniker seg ikke ulovlig inn i landet, men overgir seg lovlig ved offisielle grenseposter og søker asyl.

Ingen av grepene i migrasjonspolitikken har hittil vist noen nevneverdig effekt på antallet flyktninger. Så lenge forholdene i Honduras, El Salvador og Guatemala ikke bedrer seg, er det vanskelig å se noen ende på flyktningstrømmen. Det kan hende mer bistandspenger fra USA kunne ha hjulpet de sentralamerikanske landene, men å kutte støtte, slik Trump har sagt han kommer til å gjøre, vil sannsynligvis ha motsatt virkning.

Mexico kunne også ha spilt en større rolle, delvis ved å sperre veien gjennom Mexico, men også ved å ta i mot en større andel av flyktningene. AMLOs regjering har hittil ikke vist særlig stor handlingskraft, men ettersom misnøyen med det store antallet flyktninger øker innad i Mexico kan det være at handling blir påkrevet.


Stine Møller Nilsen bor i Mexico City og har studert menneskerettigheter ved Universidad Iberoamericana samt samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Bildet er tatt av Mitch Lensink og er redigert av liberal.no.


Migrasjon — 9. mai 2019 — Stine Møller Nilsen