Framtidens flyktningstrømmer

 
Flyktninger.png
 
 

De siste årene har den økte tilstrømmingen av mennesker på flukt fra fattigdom og vold ført til store politiske endringer i Europa og USA. En ny og oppsiktsvekkende forskningsrapport fra Stanford University advarer oss om at konfliktene vi har sett til nå kun kan være starten på en langt mer dramatisk utvikling.

Hva den nære fortiden forteller oss

En tørkeperiode i 2007-2008 førte til at svært mange syrere mistet levebrødet sitt og måtte flytte inn til allerede overbefolkede byer. Denne framtvungne indre migrasjonen skapte en rekke utfordringer som sammen med allerede eksisterende problemer bidro til sosial uro, en stat som slo hardt ned på uroen og til slutt en borgerkrig.

Krigen førte til at millioner av desperate syrere søkte tilflukt utenfor landet, først i nabolandene og så i Europa, der mer en enn million syrere endte opp i 2015.

Denne bølgen av flyktninger, sammen med migranter fra andre land, skapte intens frykt og avsky blant mange mennesker i Europa, noe som åpnet opp nye muligheter for politikere som lovet å stoppe innvandringen. Dette er en viktig grunn til at fremmedfrykt og populisme har blitt Europas raskest framvoksende politiske fenomen.

I 2014–2018 opplevde Guatemala, Honduras og El Salvador alvorlig tørke. Mange år med ustabilt vær, feilslåtte innhøstinger og vedvarende mangel på muligheter i arbeidsmarkedet desimerte hele landsbyer i de tre landene og skapte sterke incentiver til å legge ferden nordover til USA.

Da disse migrantene dukket opp langs den sørlige amerikanske grensen bidro det til ytterligere politisk polarisering i et land som allerede var delt i synet på innvandring, rasespørsmål og tap av industriarbeidsplasser.

Hva utviklingen framover kan føre med seg

Rapporten advarer oss om en eksplosiv utvikling i Afrika sør for Sahara, Midtøsten, Sør-Asia og Sentral-Amerika i tiden framover. Den arbeidsføre sub-sahariske befolkningen er forventet å øke med rundt en milliard mennesker mellom 2020 og 2060. Over tid vil vi sannsynligvis se ”regionale befolkningseksplosjoner av unge mennesker”.

De kommende tiårene vil overbefolkningen av disse områdene forsterke ørkenspredningen, mangelen på vann og urbaniseringen. Økt press på det naturlige miljøet vil kunne føre til voldelige politiske konflikter, noe som i sin tur vil føre til at stadig flere mennesker vil forlate sine hjem i søken etter et bedre liv andre steder.

Med andre ord: Kombinasjonen av mer ekstremt vær og stadig flere unge mennesker i fattige land vil føre til stadig flere migranter, mer politisk frustrasjon og sinne og større sannsynlighet for konflikter innen og mellom land.

De som står bak forskningsrapporten sier at denne utviklingen ikke nødvendigvis må finne sted. God politisk styring i både fattige og rike land kan bidra til å dempe risikoen for en slik utvikling.

Hvis fattige land investerer mer i utdanning, kan de skape jobber og andre muligheter som gjør at flere mennesker vil ønske å skape et trygt og godt liv for seg selv og sine familier i de landene der de bor.

Det er i de rike landenes egen interesse å bidra med hjelp. Myndigheter i rike og fattige land kan samarbeide mer effektivt om å stanse klimaendringene. Dette vil gagne begge grupper av land.


Artikkelen sto opprinnelig på trykk hos GZERO Media og er oversatt til norsk av liberal.no. Bildet er tatt av pixpoetry og er redigert av liberal.no.

Migrasjon — 20 . mai 2019 — Willis Sparks